Slik virker stress

For mye stress kan ha en negativ effekt på forskjellige deler av kroppen.

Hvilken form for respons kroppen velger, kommer an på situasjonen, men vi ser ut til å foretrekke den ene eller den andre ut fra personlighet. Forskerne tror at slike personlige mønstre blir bestemt tidlig i livet.

Samtidig blir en tregere, men mer standhaftig form for stressrespons aktivert. Hypotalamus pumper ut et peptid som kalles kortikotropinfrigjørende hormon (CRH). Dette er triggeren bak den biologiske reaksjonen som setter kroppen i overlevelsesmodus. Fra hypotalamus gjør CRH et lite hopp gjennom blodet til hypofysen hvor den trigger frigjøringen av en annen, mer omfattende kjemisk beskjed. Et hormon vi kaller adrenokorti kotropt hormon (ACTH), farer rundt i kroppen via blodet. Når det kommer til nyrene, trigger det neste steg i kroppens stressrespons.

Øverst på hver nyre har vi en hormonfabrikk bedre kjent som binyrene, og inni disse finnes det et område vi kaller binyrebarken. Cellene her produserer glukokortikoider, som er kroppens naturlige steroider. Det viktigste av dem er kortisol. Det er disse steroidene som hjelper resten av kroppen med å håndtere stress. Kortisol blander seg med insulin og bidrar til å holde blodsukkeret stabilt. Det er også med på å balansere kroppens ph-verdi, det demper immunresponsen og påvirker til og med dannelsen av minner.

Kortvarig stress blir raskt korrigert av kroppen. For å forhindre at syklusen fortsetter i det uendelige, fungerer også kortisol som en avknapp. Det sender beskjed tilbake til hjernen om at stressresponsen er aktivert, og hjelper til med å stoppe produksjonen av CRH og ACTH. Men noen ganger kan stress utvikle seg til å bli et langvarig, kronisk problem.

I dyreriket er mennesket (så vidt vi vet) alene om å tenke abstrakt om verden og seg selv. Den enorme hjernen vår er en gave, men kan også føre til langvarig stress fordi vi bekymrer oss for problemer som rett og slett ikke eksisterer for andre dyr; unger, venner, status, jobb og penger.

Stressresponsen har forandret seg i takt med menneskets evolusjonære utvikling. Dette har økt sjansene for å overleve i korte perioder med stress, men det kan skade oss på lang sikt. Hvis den ikke blir holdt i sjakk, kan vi få ulike sykdommer.

Å bli utsatt for stress i barndommen, enten det er i form av krig, mobbing, omsorgssvikt eller til og med skilsmisse, øker sjansene for at man får psykiske problemer i voksen alder.

Som barn er hjernen fortsatt under utvikling, og kronisk stress kan skape strukturelle endringer som påvirker hvordan hjernen fungerer. I voksen alder fører kronisk stress til slitasje på både hjerte og blodårer, og det kan bidra til hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt og slag i tillegg til at det kan skade immunsystemet.

Under en akutt stressrespons mobiliserer immuncellene seg i tilfelle de må avverge en infeksjon, men stress-steroidet kortisol påvirker immuncellene på lang sikt. Legemidler basert på kortisol brukes faktisk til å dempe immunsystemet hos pasienter som må roe immunresponsen.

Langvarig stress er et alvorlig problem. Ikke bare er responsen alene en påkjenning for kroppen, men mye av det vi gjør for å takle stresset, som røyk og alkohol, skader kroppens organer. Allikevel handler våre problemer med stress om mer enn de fysiske årsakene.

Stress er et belastet ord, og nyere forskning har sett på hvordan vår oppfatning av eget stress påvirker den faktiske virkningen stress har på kroppen. Det viser seg at stress har en større negativ effekt hvis vi tror det er skadelig.

Amerikanske studier har vist at mennesker som stresser, har en økt risiko for å dø tidlig. Men – og dette er helt avgjørende – det gjaldt bare dem som trodde at stress var skadelig for dem. Faktisk var det slik at andre folk som også var stresset, men ikke trodde at det var skadelig, hadde en lavere risiko for å dø enn dem som nesten ikke stresset i det hele tatt.

Utrolig nok ser det ut til at ved å forandre hvordan man tenker på stress, kan man samtidig forandre effekten stresset har på kroppen. Å se svette hender, økt puls og rask pust som tegn på at kroppen prøver å hjelpe deg, forandrer kroppens reaksjon. Pulsen går uansett opp, men blodårene kan forbli avslappet, noe som er mye bedre for sirkulasjonssystemet. I tillegg er det enda en del av stressresponsen som ofte blir oversett: oksytocin.

Oksytocin er populært kalt kjærlighetshormonet og skaper tilknytning både ektepar imellom og hos mødre med nyfødte barn. Hormonet frigjøres av hjernen når noen tar på huden vår, stryker eller gir oss en klem. Men oksytocin blir faktisk også produsert når vi stresser, noe som skal hjelpe oss til å søke sosial støtte. I tillegg hjelper oksytocin med å utvide blodkarene, senke blodtrykket og endatil å reparere hjertet.

Stress oppleves som ubehagelig av de fleste, men slik er vi altså skapt for å tåle livets utfordringer. Hvis du har tillit til din egen kropp og dens evne til å takle stress, og du ber om hjelp og støtte når det er for mye for deg, kan du få stresset og dets skadevirkninger under kontroll.