Hva skjer i hjernen under et migreneanfall?

Både blodgjennomstrømningen og mengden serotonin kan være årsaken til disse anfallene.

Forskerne vet ikke nøyaktig hva som er årsakene til migrene. Man vet imidlertid at det under migreneanfall skjer en rekke endringer i hjernen. Avanserte undersøkelser av hjernen viser at under et anfall er både den elektriske aktiviteten i hjernecellene og blodgjennomstrømningen i hjernen endret. Dagens kunnskap heller mot at det er den endrede aktiviteten i hjernecellene som er den underliggende årsaken til migrene, og at forstyrrelsene i blodgjennomstrømning er et resultat av dette.

Tidligere trodde man at anfallene startet med kraftige sammentrekninger av blodkarene, etterfulgt av smertefulle utvidelser av karene. Dette kunne så forårsake endringer i nervesignalene. Nyere forskning tyder på at anfallet begynner med at bølger av svekkede elektriske nervesignaler langsomt beveger seg fra bakhodet og framover. Dette skjer i overflaten av hjernen (hjernebarken). De endrede nervesignalene fører til at blodgjennomstrømningen først reduseres, og senere øker. Sannsynligvis er det den reduserte blodgjennomstrømningen som forårsaker aurafasen.

Enkelte studier tyder på at migrenepasienter har lavere mengde av et kjemisk stoff som kalles serotonin i deler av hjernen, i alle fall under anfallene. Lite serotonin kan gjøre at blodårene utvider seg ekstra mye, og serotoninliknende stoffer – triptaner – er blant de mest effektive medisinene mot migreneanfall.

Enkelte studier tyder på at migrenepasienter har lavere mengde av et kjemisk stoff som kalles serotonin.