Litt av hvert om ny medi­sin

DNA-ET vårt kan be­stem­me hvor godt vi kan lese and­res fø­lel­ser gjen­nom an­sikts­ut­tryk­ke­ne de­res.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Innhold -

Den størs­te stu­di­en i sitt slag skal prø­ve å fin­ne sam­men­hen­gen mel­lom pre­sta­sjo­ne­ne i en kog­ni­tiv em­pati­test og gen­etikk. Re­sul­ta­tet ty­der på at DNAET vårt i det mins­te er del­vis skyld i vår evne til å for­stå and­res tan­ker og fø­lel­ser ved å se på ut­tryk­ket i øyne­ne de­res.

Et fors­ker­team som job­ber for gen­etikk­sel­ska­pet 23and­me, har identifisert en gen­etisk va­ri­ant av kro­mo­som 3 som er for­bun­det med ev­nen til å «lese» øyne. Stu­di­en av 89 000 men­nes­ker i hele ver­den bruk­te en test som ble kalt Øye­tes­ten, for å fast­slå en­kelt­per­sone­nes kog­ni­ti­ve em­pa­ti­ev­ner.

Den­ne ves­le de­len av kro­mo­som 3 om­fat­ter ge­net LRRN1 (Le­u­ci­ne Rich Neuro­nal 1) som tid­li­ge­re er identifisert for­di det spil­ler en stor rol­le i nerve­sen­te­ret stria­tum. Det­te om­rå­det av hjer­nen har vist seg å være vik­tig for em­pa­ti, og den nye stu­di­en ser ut til å vise at den sam­me gen­etis­ke va­ria­sjo­nen som for­bin­des med høye po­eng i Øye­tes­ten, også øker vo­lu­met på stria­tum.

Det­te er et vik­tig skritt vi­de­re for fag­fel­tet nev­ro­vi­ten­skap, og det til­fø­rer enda en bit til pus­le­spil­let om hva som fø­rer til va­ria­sjon i kog­ni­tiv em­pa­ti. Den­ne forsk­nin­gen støt­ter teori­en om at em­pa­ti be­stem­mes av gen­etik­ken i til­legg til opp­le­vel­ser i barn­dom­men.

Team­et vil fort­set­te å fors­ke grun­dig på te­ma­et og har pla­ner om å ut­fors­ke hvor­dan dis­se gen­etis­ke va­ri­an­te­ne fun­ge­rer, og hvor­dan de har an­sva­ret for ulik­he­te­ne i kog­ni­ti­ve em­pa­ti­ev­ner. Em­pa­ti gjør at vi kan gjen­kjen­ne og for­stå and­res fø­lel­ser.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.