Kroppens supersanser og superkrefter

Kroppens

Kroppen tilpasser seg hele tiden, og genetiske variasjoner gir oss superkrefter.

Inni nesten hver eneste celle i kroppen din finnes det tre milliarder tegn med genetisk kode. Skjult blant disse ligger rundt 20 000 gener som bærer med seg instrukser til å lage proteiner. Noen lager strukturelle stillaser, som kollagenet i huden. Andre er enzymer som styrer kroppens kjemi. Noen er budbringere som overfører signaler, og andre er involvert i transport eller lagring av substanser som skal inn og ut av celler og vev.

Når celler deles for å danne sperma og egg, må alle de tre milliarder tegnene kopieres for å kunne overføres til neste generasjon, og i denne prosessen forekommer det nødvendigvis feil. Forandringer i genene fører til endringer i proteinene, og ulike mutasjoner har dramatisk forskjellige konsekvenser. Se for deg at denne setningen er et gen: «Ingen er så brukbar som poteten.» Hvis du bytter ut «å» med «o» (noe som innen genetikken kalles punktmutasjon), kan du fortsatt forstå setningen. Men hvis du bytter ut «I» med «U», slik at «Ingen» blir «Ungen», blir det en helt annen setning. Dette er en «missense»-mutasjon.

Noen ganger settes det et brått punktum halvveis inn i setningen, slik som i «Ingen er så.» Dette kalles en «nonsensmutasjon», og den forkorter proteinet. I andre tilfeller innsettes eller fjernes bokstaver midt i koden. Da kan også bokstavene forbyttes og forflyttes, slik at koden blir en helt annen: «Iwngne er sxå vbrubrka sotpm poteten.» Dette kalles en rammeskiftemutasjon. Deler av gener, eller hele gener, kan også bli duplisert, helt fjernet eller krysset sammen.

Ikke alle slike feil er av det gode, men disse mutasjonene er også evolusjonens drivkraft. Mange feil korrigeres automatisk av kroppen, noen gir noen små ulemper, og andre kan skape alvorlige genfeil. Men noen av dem kan vise seg å være fordelaktige, og noen enda færre kan gi uventede superkrefter.