Stamceller

Cellene som er fulle av muligheter og som etterfyller kroppens spesialvev.

Stamcellene er opphav for alt vev og alle organer i kroppen. Inne i et embryo er det en klynge med stamceller som deler seg kontinuerlig. Hver gang de deles, utvikler de nye cellene ulike kjennetegn slik at de kan utføre spesialiserte funksjoner, en prosess som kalles «differensiering». Noen av cellene skal blir til hud, noen til muskler, bein og alle andre kroppsdeler. Stamcellene kan også dele seg i nøyaktige kopier av seg selv, slik at kroppens tilgang på stamceller aldri tar slutt. Denne egenskapen kalles «selvfornyelse». Differensiering og selvfornyelse er stamcellenes nøkkelfunksjoner.

Selv en fullvokst kropp trenger konstant tilførsel av nye celler for å vokse, reparere skader eller for å kunne fungere som normalt.

Mange typer celler med spesialiserte funksjoner, som f.eks. røde blodceller, nerveceller og skjelettmuskelfibre, kan ikke dele og skifte ut seg selv. Til dem har kroppen en beholdning av stamceller som står parat til å dele og utvikle seg til den celletypen det er behov for. De to nøkkelfunksjonene til stamcellene, differensiering og selvfornyelse, gjør at de er utrolig nyttige når man studerer og behandler sykdommer.

Tidligere har stamcelleforskning vært omstridt på grunn av bruk av stamceller fra fostre, vanligvis hentet fra ubenyttede embryo fra fertilitetsbehandlinger. I det siste har forskerne derimot utviklet nye metoder for å dyrke stamceller i laboratoriet, noe som har åpnet opp for nye, spennende behandlingsmåter, fra dyrking av knokler til utskifting av skadede nerveceller.