Immunforsvaret

Vet du hvordan kroppen din fungerer når den er under angrep? Lær hvordan immuncellene beskytter deg mot virus og bakterier.

Hver dag blir du angrepet av bakterier. Uansett om du tar oppvasken eller om du har sex, er de små organismene rundt deg hele tiden. Likevel holder du deg stort sett frisk. Det kommer av at kroppen fungerer som en godt sikret festning, beskyttet av milliarder av små soldater som aldri sover. Nå skal du få bli med på en reise inn i immuncellenes fascinerende verden. Her får du vite mer om den fantastiske jobben immuncellene gjør.

VÅRT MAGISKE, MEDFØDTE IMMUNFORSVAR

Først skal vi gjøre et tankeeksperiment: Tenk deg at du har 100 mennesker i et klasserom, du gir dem hvert sitt store ark og fargeblyanter og ber dem tegne et forsvarssystem. Hva tror du de tegner? Antakelig gjetter du på digre fort med ugjennomtrengelige vegger, omgitt av vollgraver (kanskje med haier i vannet dersom kunstneren har god fantasi). En person som er mindre opptatt av historie, tegner kanskje laservåpen, raketter og maskinpistoler. Årsaken til at eksperimentet er relativt forutsigbart, er at du har et begrenset antall valgmuligheter. Det samme gjelder for det medfødte immunforsvaret ditt. De forsvarsmekanismene du er født med, er i prinsippet de mekanismene du har å velge mellom hele livet.

Det medfødte immunforsvaret ditt er kroppens førstelinjeforsvar og fungerer som smittevern allerede ved fødselen. Før virus og bakterier kan smitte oss, må de på en eller annen måte trenge inn i kroppen. Det spiller ingen rolle om det er snakk om et lite virus, en stor bakterie eller en massiv orm – dersom kroppen klarer å stenge inntrengeren ute, får den ikke gjort noen skade. En av immunforsvarets viktigste oppgaver er derfor å sørge for at ingen uvedkommende sniker seg inn gjennom kroppens åpninger.

Kan du gjette hvilket organ som utgjør kroppens viktigste, medfødte immunforsvar? Det er faktisk huden din. Huden er menneskets aller største organ. Hvis du hadde dratt den av deg, hadde du gått ned hele tolv kilo i vekt! Hudlaget under fotsålene dine er omtrent 12 ganger tykkere enn hudlaget som dekker øyelokkene, men hver eneste centimeter med hud danner en effektiv barriere som holder uønskede inntrengere ute.

Mens slanger skifter ut hele skinnet sitt på én gang, kvitter vi oss kontinuerlig med gammel hud. Vi mister faktisk omtrent 50 000 celler i minuttet! Når du vet det, er det ikke lenger like overraskende at omtrent en milliard tonn støv i luften rundt jorda består av døde hudceller, selv om det likevel er litt ekkelt å tenke på. Den positive siden av det er at kroppens barriere mot verden utenfor hele tiden fornyes, og at huden din holder seg sunn og frisk.

Men dessverre kan vi ikke være hundre prosent ugjennomtrengelige. Vi er nødt til å spise og drikke, og vi er nødt til å puste. Dessuten må vi kvitte oss med diverse avfallsstoffer. Derfor er kroppen full av hull, noe som er høyst ubeleilig sett fra et sikkerhetsperspektiv. Men problemet er løst på en smart måte. Se på munnen din, for eksempel. Hver gang du puster inn, følger det med omtrent 10 000 bakterier ned i lungene. Heldigvis inneholder luftveiene våre en rekke feller som er fulle av «eteceller». Det er hvite blodlegemer som kalles makrofager og granulocytter. Etecellene utsondrer et fint sekret som bakterier og skitt setter seg fast i. Det skitne slimet transporteres deretter ut av kroppen ved hjelp av mikroskopiske hår som kalles silier. Siliene beveger seg 1000–1500 ganger i minuttet og tvinger slimet ut av lungene i en fart på omtrent to til tre centimeter i minuttet.

«Vårt medfødte immunforsvar er kroppens førstelinjeforsvar»

Mens lungene eskorterer inntrengerne høflig ut av kroppen, bruker tarmene en litt mer gammeldags metode, nemlig syre. Det er denne syren som er årsaken til at en normal magesekk har en lite gjestmild ph på 2, noe som fører til at mange av mikroorganismene som havner i magesekken, umiddelbart dør og går i oppløsning. Historien om hvordan denne syren ble oppdaget, er faktisk ganske grusom.

Det hele begynte i juni 1822, på øya Michilimackinac i Michigans villmark. På den tiden utgjorde den frodige, grønne øya som ottawa- og chippewastammen kalte «kjempeskilpadden», den aller viktigste handelsposten for American Fur Company (grunnlagt av Amerikas første multimillionær, John Jacob Astor).

Den 20 år gamle fangstmannen Alexis St. Martin ble skutt ved et uhell mens han sto i kø i Fur Companys butikk. Synet som møtte øyas eneste lege, kunne lett passet inn i en hvilken som helst skrekkfilm. «En bit av lungene på størrelse med et kalkunegg stakk ut av kulehullet». Dessuten hadde St. Martin fått et hull i magesekken, og her rant frokosten hans ut på skjorten hans. Legen, som het Beaumont og tidligere hadde jobbet som militærlege, var sikker på at St. Martin kom til å omkomme. Likevel gjorde han hva han kunne, og klarte utrolig nok å lappe St. Martin sammen igjen og pleie ham frisk, i alle fall nesten. Hullet i magesekken grodde aldri helt, og St. Martin avslo Beamonts tilbud om å sy det igjen.

Med tiden endret ikke bare denne fysiske skavanken forholdet deres, den påvirket også forskningens historie.

I løpet av de neste årene utførte Beaumont 238 eksperimenter der han hentet ut magesyre og tilførte St. Martins magesekk forskjellige typer mat og medisin gjennom det åpne hullet. Senere skrev han et verk som har hatt stor innflytelse på medisinsk vitenskap. Her konkluderer han blant annet med at saltsyre (HCL) er den viktigste syren i magesekken.

TILPASNINGSDYKTIGE SOLDATER

La oss gjøre et nytt tankeeksperiment. Hvis vi ber 100 personer om å tegne et forsvarssystem mot en spesifikk trussel, ville resultatet sett annerledes ut enn etter den første oppgaven. Dersom vi for eksempel ber forsøkspersonene våre om å tegne et anti-dracula-forsvarssystem, vil hvitløk og hellig vann sannsynligvis være løsningen for mange, men hvis fienden er Darth Vader, er disse remediene ubrukelige. Denne typen våpen, som bare kan brukes til å angripe en spesiell fiende, er en viktig del av det vi kaller det spesifikke immunforsvaret vårt. Det spesifikke immunforsvaret angriper fiender som klarer å trenge seg forbi det medfødte (eller uspesifikke) immunforsvaret og kan gjenkjenne og overvinne smittestoffer som har angrepet oss tidligere.

Denne spesifikke delen av immunforsvaret består stort sett av antistoffer, Y-formede proteiner som kan feste seg på bakterier, parasitter og virus, og merke dem slik at de hvite blodcellene gjenkjenner og ødelegger dem.

Vår evne til å danne et bredt spekter av antistoffer er helt legendarisk. Vi kan faktisk lage mer enn én billion forskjellige antistoffer. Det er flere antistoffer enn det finnes stjerner i galaksen vår. Det betyr at hvis kroppen bare får nok tid på seg, kan den utvikle antistoffer mot alt fra vanlig forkjølelse til dødelig pest.

Noen ganger blir vi imidlertid angrepet av en bakterie eller et virus som er så effektivt at det dreper oss før immunsystemet klarer å produsere nok spesifikke antistoffer.

Andre typer bakterier og virus kan endre seg så raskt at immunforsvaret ikke klarer å holde følge. HIV er et velkjent eksempel på et virus som endrer overflatestruktur så raskt at kroppen ikke klarer å bekjempe det.

TRANSPLANTASJONER

Men immunsystemet har flere oppgaver enn å forsvare oss mot farer i omgivelsene. Det spiller også en viktig rolle i en rekke viktige livshendelser som svangerskap og ved en organtransplantasjon. Forskning tyder på at immunforsvaret spiller en viktig rolle når et befruktet egg skal feste seg til livmorveggen. Det kan derfor være immunforsvaret ditt som har skylden dersom du er så uheldig å oppleve en tidlig spontanabort.

Dersom du har behov for en organtransplantasjon, kan immunforsvaret ditt oppfatte det nye organet som et fremmedlegeme og skade det så alvorlig at det ikke lenger fungerer. Vi sier at kroppen avviser det fremmede organet. Denne problemstillingen kan unngås dersom det er mulig å transplantere celler fra et sted til et annet på pasientens egen kropp (autolog transplantasjon). I slike tilfeller vil pasientens immunsystem naturlig nok ikke angripe de transplanterte cellene. Folk som for eksempel mister tommelen, sliter forståelig nok med å bruke hånden normalt. Noen velger derfor å transplantere storetåa til hånden, slik at denne kan brukes som en tommel. Det høres kanskje rart ut, men en slik transplantasjon gir mye bedre førlighet i hånden og påvirker ikke foten i særlig stor grad.

Leger fra Mexico og USA benyttet i 2014 pasientens egne celler på en enda mer imponerende, og intim, måte. Fire unge kvinner som led av Mayer-rokitansky-küster-hauser Syndrome (MRKHS), et syndrom der kvinner er født helt eller delvis uten vagina, ble behandlet på følgende måte: Legen isolerte celler fra hver pasient og dyrket dem på en form av biologisk nedbrytbart materiale. Etter gjennomsnittlig 6,75 års oppfølging hadde hver av pasientene gjennomgått en vellykket transplantasjon slik at de kunne fungere normalt seksuelt.

FØDT HELT FORSVARSLØS

I enkelte tilfeller, som for eksempel ved transplantasjoner, kan det se ut som immunsystemet motarbeider oss mer enn det hjelper oss. Men historien om David Vetter, en gutt som ble født uten immunforsvar, er en sterk påminnelse om hvor avhengige vi er av dette forsvarssystemet.

David var til stede i denne verden i bare 20 sekunder før han ble lagt i en steril boble. Her måtte han tilbringe resten av livet, slik at mikrobene vi omgir oss med, ikke skulle ta livet av ham i løpet av bare noen dager. Dessverre døde David bare tolv år gammel, på grunn av en infeksjon han pådro seg etter en mislykket beinmargstransplantasjon. Et av hans høyeste ønsker, som desverre aldri ble oppfylt, var å få drikke Coca Cola. Det nærmeste han kom til å få leke i hagen, var de seks gangene han rakk å bruke den spesialdesignede drakten fra NASA til $ 50 000 (400 000 NOK) før han vokste ut av den.

Davids historie er en trist påminnelse om at vi er helt avhengige av immunforsvaret for å holde oss i live. Det er utelukkende takket være forsvarsmekanismene våre at vi ikke bare overlever, men at vi vokser og trives på denne skitne, vakre, mikrobefylte kloden.

«Det nærmeste han kom til å få leke i hagen, var de seks gangene han rakk å bruke den spesialdesignede drakten fra NASA»