Mi­gre­ne

In­tens hode­pine. Kval­me. Syns­for­styr­rel­ser. Lys- og lyd­sen­si­ti­vi­tet. Hele 15 pro­sent av oss sli­ter med mi­grene­an­fall som kan vare i dage­vis. Hel­dig­vis er det hjelp å få.

Ny Vitenskap om Kroppen - - Innhold -

Alle som har et fa­mi­lie­med­lem med mi­gre­ne, vet hvor hem­men­de li­del­sen kan være, og ikke bare for den per­sonen som er syk. An­fal­le­ne pre­ger dag­lig­li­vet i stor grad og kan vare i fle­re da­ger.

Så man­ge som 15 pro­sent er ram­met. Det be­tyr at cir­ka 750 000 nord­menn i pe­rio­der set­tes ut av spill med smer­ter som gjør at de ikke kla­rer å gå på jobb el­ler ut­fø­re hver­dags­li­ge gjøre­mål.

Det­te er mi­gre­ne

Et mi­grene­an­fall er ikke det sam­me som en skik­ke­lig vond hode­pine. Den in­ten­se hode­pi­nen led­sa­ges av and­re symptomer og pla­ger som kval­me, opp­kast, syns­for­styr­rel­ser el­ler sen­si­ti­vi­tet for lys el­ler lyd.

Va­rig­he­ten av hvert an­fall vil kun­ne va­riere fra fire ti­mer til tre da­ger. Er du vir­ke­lig uhel­dig, kan mi­grene­an­fal­let vare len­ger enn tre da­ger i strekk, men det­te er vel­dig sjel­den.

Noen kan være pla­get av fle­re mi­grene­an­fall i uken, mens and­re kun får mi­gre­ne hvert tred­je år.

Til tross for at mi­gre­ne ver­ken er en livs­far­lig syk­dom el­ler for­kor­ter leve­al­de­ren, vil li­del­sen kun­ne bi­dra til å re­du­se­re livs­kva­li­te­ten be­trak­te­lig for den som er syk og for fa­mi­li­en. Kro­nisk mi­gre­ne vil også på­vir­ke det so­sia­le og ar­beids­li­vet til den ram­me­de. Iføl­ge Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon er hode­pine den tred­je van­ligs­te år­sa­ken til ufør­het i ver­den.

Mi­gre­ne klas­si­fi­se­res i to ho­ved­grup­per: mi­gre­ne uten aura (også kalt van­lig mi­gre­ne) og mi­gre­ne med aura (ofte kalt klassisk mi­gre­ne).

Mi­gre­ne med aura

Om­trent en tre­del av de som har mi­gre­ne vil få symptomer på aura før mi­grene­an­fal­let. Mi­grene­aura skjer stort sett før et mi­grene­an­fall, men det kan også skje både un­der og etter selve an­fal­let.

Den van­ligs­te au­ra­en er syns­for­styr­rel­ser, og prik­king el­ler num­men­het i fing­re, an­sikt, lep­per, tun­ge el­ler føt­ter. Noen får pro­ble­mer med å pra­te slik at de snak­ker snøv­le­te. And­re for­mer for aura er svim­mel­het, stiv nak­ke og, vel­dig sjel­den, be­svi­mel­se.

Symptomer på mi­gre­ne

De van­ligs­te sym­pto­me­ne på mi­gre­ne er en in­tens, tryk­ken­de og dun­ken­de hode­pine som of­test opp­le­ves i pan­ne, tin­ning el­ler den ene si­den av ho­det, ofte etter­fulgt av kval­me, opp­kast og økt ir­ri­ta­sjon ved luk­ter og ly­der. Ofte vil in­ten­si­te­ten av den tryk­ken­de hode­pi­nen bli ver­re ved be­ve­gel­se.

And­re van­li­ge symptomer kan være at du får dår­lig kon­sen­tra­sjon, at du blir kald el­ler varm, svet­ter mer og at du må of­te­re på toa­let­tet for å uri­ne­re. Alle dis­se sym­pto­me­ne kan skje både før, un­der og etter et mi­grene­an­fall. Noen kan opp­le­ve å få mage­smer­ter og løs mage i for­bin­del­se med sli­ke an­fall. Det er ikke uvan­lig å føle seg sli­ten i to til tre da­ger etter et slikt an­fall av mi­gre­ne.

År­sa­ker til mi­gre­ne

Det er usik­kert hva som er de ek­sak­te år­sa­ke­ne til mi­gre­ne, men mye ty­der på at ge­ner spil­ler en stor rol­le. Mi­gre­ne ser ut til å ofte ram­me fle­re med­lem­mer i sam­me fa­mi­lie. Det fors­kes mye på å fin­ne ut hvil­ke ge­ner og spe­si­elt kom­bi­na­sjo­nen av dis­se som er mest av­gjø­ren­de i å ut­lø­se mi­gre­ne.

Kvin­ner er be­ty­de­lig mer ut­satt for å bli ram­met av mi­gre­ne enn menn. Det er

«Noen får pro­ble­mer med å pra­te slik at de snak­ker snøv­le­te»

fak­tisk så mye som tre gan­ger så van­lig for kvin­ner å få mi­gre­ne, og det­te skyl­des sann­syn­lig­vis hor­mo­nel­le år­sa­ker. Ofte får kvin­ner mer mi­gre­ne i da­ge­ne før, un­der og etter men­strua­sjon. I til­legg vil noen kvin­ner opp­le­ve å få mer mi­grene­an­fall etter å ha end­ret p-pil­le fra et mer­ke til et an­net.

Det­te kan du selv gjø­re for å fore­byg­ge mi­gre­ne

Den bes­te må­ten å fore­byg­ge an­fall på er å unn­gå det som trig­ger mi­grene­an­fall (se fakta­ram­mer). Sørg også for sta­bil og god søvn, og re­du­ser stress ved å bru­ke av­spen­nings­tek­nik­ker og ikke ta på deg for man­ge opp­ga­ver. Spis re­gel­mes­si­ge mål­ti­der med sunn og va­riert mat, og pass på at du drik­ker til­strek­ke­lig, slik at du ikke blir de­hydrert. Vær i fy­sisk ak­ti­vi­tet med jevn­lig tre­ning, det­te vil også hjel­pe deg med å hol­de blod­suk­ke­ret sta­bilt, men pass på at du ikke tre­ner for hardt hvis det­te trig­ger an­fall.

Bruk en hode­pine­ka­len­der som du fyl­ler ut ukent­lig, slik at du og be­hand­le­ren din får et godt verk­tøy til å iden­ti­fi­se­re hva som trig­ger mi­grene­an­fall, og hva som hjel­per til med å re­du­se­re an­fal­le­ne.

Be­hand­ling av mi­gre­ne

De al­ler fles­te med mi­gre­ne får god ef­fekt av å leg­ge seg i et mørkt og kaldt rom un­der et an­fall. Hvis du kla­rer å sove litt, vil det­te også ofte kun­ne re­du­se­re in­ten­si­te­ten av mi­grene­an­fal­let en god del. Er du vel­dig kvalm, kan det også vir­ke som hode­pi­nen roer seg ned etter at du har kas­tet opp.

Det fin­nes uli­ke re­sept­frie, smerte­stil­len­de me­di­si­ner som kan ha ef­fekt, i til­legg til mi­gre­ne­me­di­si­ner og and­re re­sept­be­lag­te me­di­si­ner. Før du star­ter el­ler slut­ter å ta sli­ke mi­gre­ne­me­di­si­ner, er det vik­tig at du gjør det­te i sam­råd med fast­le­ge, nev­ro­log el­ler en mi­grene­spe­sia­list.

Ved Kim Or­de­rud, Kiro­prak­tor MNKF ved Ul­le­vål Kiro­prak­tor­kli­nikk

Kil­der: Glo­bal Bur­den of Dise­ase Sur­vey 2010, In­ter­na­tio­nal Hea­dache socie­ty, Alek­san­der Chai­bi v/ Akers­hus Uni­ver­si­tets­syke­hus, NICE: Na­tio­nal Insti­tute for health and ca­re excel­len­ce, Coch­ra­ne.

Iføl­ge Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon er hode­pine den tred­je van­ligs­te år­sa­ken til ufør­het i ver­den.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.