Migrene

Intens hodepine. Kvalme. Synsforstyrrelser. Lys- og lydsensitivitet. Hele 15 prosent av oss sliter med migreneanfall som kan vare i dagevis. Heldigvis er det hjelp å få.

Alle som har et familiemedlem med migrene, vet hvor hemmende lidelsen kan være, og ikke bare for den personen som er syk. Anfallene preger dagliglivet i stor grad og kan vare i flere dager.

Så mange som 15 prosent er rammet. Det betyr at cirka 750 000 nordmenn i perioder settes ut av spill med smerter som gjør at de ikke klarer å gå på jobb eller utføre hverdagslige gjøremål.

Dette er migrene

Et migreneanfall er ikke det samme som en skikkelig vond hodepine. Den intense hodepinen ledsages av andre symptomer og plager som kvalme, oppkast, synsforstyrrelser eller sensitivitet for lys eller lyd.

Varigheten av hvert anfall vil kunne variere fra fire timer til tre dager. Er du virkelig uheldig, kan migreneanfallet vare lenger enn tre dager i strekk, men dette er veldig sjelden.

Noen kan være plaget av flere migreneanfall i uken, mens andre kun får migrene hvert tredje år.

Til tross for at migrene verken er en livsfarlig sykdom eller forkorter levealderen, vil lidelsen kunne bidra til å redusere livskvaliteten betraktelig for den som er syk og for familien. Kronisk migrene vil også påvirke det sosiale og arbeidslivet til den rammede. Ifølge Verdens helseorganisasjon er hodepine den tredje vanligste årsaken til uførhet i verden.

Migrene klassifiseres i to hovedgrupper: migrene uten aura (også kalt vanlig migrene) og migrene med aura (ofte kalt klassisk migrene).

Migrene med aura

Omtrent en tredel av de som har migrene vil få symptomer på aura før migreneanfallet. Migreneaura skjer stort sett før et migreneanfall, men det kan også skje både under og etter selve anfallet.

Den vanligste auraen er synsforstyrrelser, og prikking eller nummenhet i fingre, ansikt, lepper, tunge eller føtter. Noen får problemer med å prate slik at de snakker snøvlete. Andre former for aura er svimmelhet, stiv nakke og, veldig sjelden, besvimelse.

Symptomer på migrene

De vanligste symptomene på migrene er en intens, trykkende og dunkende hodepine som oftest oppleves i panne, tinning eller den ene siden av hodet, ofte etterfulgt av kvalme, oppkast og økt irritasjon ved lukter og lyder. Ofte vil intensiteten av den trykkende hodepinen bli verre ved bevegelse.

Andre vanlige symptomer kan være at du får dårlig konsentrasjon, at du blir kald eller varm, svetter mer og at du må oftere på toalettet for å urinere. Alle disse symptomene kan skje både før, under og etter et migreneanfall. Noen kan oppleve å få magesmerter og løs mage i forbindelse med slike anfall. Det er ikke uvanlig å føle seg sliten i to til tre dager etter et slikt anfall av migrene.

Årsaker til migrene

Det er usikkert hva som er de eksakte årsakene til migrene, men mye tyder på at gener spiller en stor rolle. Migrene ser ut til å ofte ramme flere medlemmer i samme familie. Det forskes mye på å finne ut hvilke gener og spesielt kombinasjonen av disse som er mest avgjørende i å utløse migrene.

Kvinner er betydelig mer utsatt for å bli rammet av migrene enn menn. Det er

«Noen får problemer med å prate slik at de snakker snøvlete»

faktisk så mye som tre ganger så vanlig for kvinner å få migrene, og dette skyldes sannsynligvis hormonelle årsaker. Ofte får kvinner mer migrene i dagene før, under og etter menstruasjon. I tillegg vil noen kvinner oppleve å få mer migreneanfall etter å ha endret p-pille fra et merke til et annet.

Dette kan du selv gjøre for å forebygge migrene

Den beste måten å forebygge anfall på er å unngå det som trigger migreneanfall (se faktarammer). Sørg også for stabil og god søvn, og reduser stress ved å bruke avspenningsteknikker og ikke ta på deg for mange oppgaver. Spis regelmessige måltider med sunn og variert mat, og pass på at du drikker tilstrekkelig, slik at du ikke blir dehydrert. Vær i fysisk aktivitet med jevnlig trening, dette vil også hjelpe deg med å holde blodsukkeret stabilt, men pass på at du ikke trener for hardt hvis dette trigger anfall.

Bruk en hodepinekalender som du fyller ut ukentlig, slik at du og behandleren din får et godt verktøy til å identifisere hva som trigger migreneanfall, og hva som hjelper til med å redusere anfallene.

Behandling av migrene

De aller fleste med migrene får god effekt av å legge seg i et mørkt og kaldt rom under et anfall. Hvis du klarer å sove litt, vil dette også ofte kunne redusere intensiteten av migreneanfallet en god del. Er du veldig kvalm, kan det også virke som hodepinen roer seg ned etter at du har kastet opp.

Det finnes ulike reseptfrie, smertestillende medisiner som kan ha effekt, i tillegg til migrenemedisiner og andre reseptbelagte medisiner. Før du starter eller slutter å ta slike migrenemedisiner, er det viktig at du gjør dette i samråd med fastlege, nevrolog eller en migrenespesialist.

Ved Kim Orderud, Kiropraktor MNKF ved Ullevål Kiropraktorklinikk

Kilder: Global Burden of Disease Survey 2010, International Headache society, Aleksander Chaibi v/ Akershus Universitetssykehus, NICE: National Institute for health and care excellence, Cochrane.

Ifølge Verdens helseorganisasjon er hodepine den tredje vanligste årsaken til uførhet i verden.