Supermuskler

Idrettstalent handler ikke bare om trening og livsstil, det kan være nedskrevet i genene våre.

Musklenes konstruksjon og funksjon avhenger av dusinvis av ulike gener, men det er ett som har vekket idrettsforskernes oppmerksomhet. Det kalles ACTN3, og det bærer instruksene for et protein kalt alfa-aktinin-3, et molekyl som er involvert i sammentrekningen av muskelfibre av type 2.

Type 2-fibre, også kjent som raske muskelfibre, brukes ved raske kraftutbrudd. De er kraftige, men de trøtner fort, og de er avgjørende innenfor idretter som sprint. Type 1, eller langsomme muskelfibre, er derimot bedre egnet til vedvarende sammentrekning og utholdenhet. De er ikke like sterke, men de holder ut mye lenger.

I musklene er det en blanding av begge typene, balansert i henhold til hva musklene i hovedsak brukes til, men det er en variasjon mellom individer i antall og effekt av de ulike fibrene. Rundt en femdel av mennesker med europeisk eller asiatisk opprinnelse har en nonsensmutasjon delvis gjennom Actn3-genet, slik at proteinet er kortere. Det fører til en mangel på alfa-aktinin-3. Dette ser ut til å påvirke hvor godt kraften overføres gjennom musklene, og hvordan type 2-fibrene responderer på trening.

Dermed kan ofte ikke disse menneskene konkurrere på høyeste nivå i sprint. Ser man på eliteutøvere, er det en langt lavere andel individer med denne mutasjonen.

Som med all komplisert genetikk er ikke dette genet den eneste faktoren. Mannlige elitesprintere har oftere denne mangelen enn de kvinnelige, noe som antyder at testosteron kan utjevne ulempene.