Hvordan har ozonlaget i Antarktis endret seg

Hva skapte ozonhullet over Sydpolen?

deleggelsen av ozonlaget er et av Jordas mest problematiske miljøspørsmål fordi det beskytter oss og miljøet mot skadelige UV-stråler. Spesielt bekymringsfullt er hullet som er oppstått i ozonlaget over Antarktis. Det ble først observert i 1970-årene, og fortsatte å vokse fram til 2006. Det er ikke et egentlig hull, men ganske enkelt et område med sterkt fortynnet ozon, med en verdi på 220 dobsonenheter (en måleenhet for ozontetthet) eller mindre. Dette tallet er valgt fordi lavere verdier ikke var blitt registrert før 1979.

Skader på ozonlaget forårsakes av klorfluor- karboner, såkalte KFK-gasser, som tidligere ble benyttet i kjøleskap og spraybokser. KFK-gasser er utrolig stabile i atmosfaeren, og kan holde seg der i årevis. Dette gjør at de kan nå stratosfaeren, hvor de gjør stor skade. I løpet av de lange vintermånedene i Antarktis stuper temperaturen i stratosfaeren under -78 °C, noe som skaper skyer av is og tiltrekker og binder klorholdige forbindelser. Når våren vender tilbake i september, frigjør Solas ultrafiolette stråler kloratomer i stratosfaeren.

Dette starter en prosess som ødelegger ozonmolekylene. Det oppstår en sterk katalytisk reaksjon hvor ett enkelt kloratom kan ødelegge tusenvis av ozonmolekyler. Når reaksjonen er fullført, frigjøres uforandrede kloratomer som kan fortsette ødeleggelsen av ozon.

Om ikke Montrealprotokollens forbud mot KFK-gasser var blitt innført i 1987, tror man at ozonhullet i Antarktis ville vaert 40 % større, og at et nytt hull i atmosfaeren ville ha åpnet seg. Heldigvis har hullets vekst stanset opp, noe som viser at felless innsats og globale tiltak nytter og man håper at ozonlaget er gjenopprettet innen 2070. Du kan lese mer om ozonlaget på Miljødirektoratets nettside www. miljostatus.no.