Kjaere leser!
Da James Cameron skapte kyborgene i Terminator i
1984, malte han fanden på veggen med tykk sort pensel. Bildet ble kolorert og detaljer ble lagt til av replikantene i Blade Runner og nå nylig; den morderske Ava i Ex Machina. Sistnevnte så velspilt og sannsynlig at man kan bli skeptisk til utvikling av kunstig intelligens. Vi har hatt tiår med science fiction-bøker og -filmer som har advart oss om hva som kan skje hvis intelligente maskiner en dag bestemmer seg for at de ikke lenger vil dele planeten med sine skapere. Disse dystopiene er spennende underholdning på lerretet, men det er heldigvis usannsynlig at dette blir virkelighet.
Uttrykket «artificial intelligence» (AI) ble første gang brukt av dataforskeren John McCarthy i 1955. Han beskrev AI som «vitenskapen og teknikken involvert i å skape intelligens». De sentrale målene innen denne disiplinen handler om resonnering, kunnskap, planlegging, laering, naturlig samtale, persepsjon og å kunne flytte på objekter. Å skape generell kunstig intelligens på menneskenivå er et svaert langsiktig mål.
AI-teknologien er ennå i sin spede barndom, men selv på dette tidlige stadiet er det mange eksperter som jobber hardt for at AI-teknologisk utvikling skal overvåkes og reguleres nøye. Det som er farlig, er hvis teknologien kommer i gale hender, for det er aldri teknologien som er farlig, det er hvordan mennesket bruker den. Hvis den blir brukt riktig, har denne teknologien et utrolig potensial for å endre måten vi lever og jobber på. Du kan lese mer om hvordan utviklingen innen AI-teknologi vil foregå og hvilke jobber du bør satse på i dette nummerets hovedartikkel; maskinene tar over.
Du kan også lese mer om droner og hvordan de kan overvåke utrydningstruede dyr, levere pakker og brukes i krigføring. De kan utforske ruiner og snart skal de til og med utforske solsystemet. I artikkelen om dine hemmelige superkrefter kan du finne ut om du er en supersmaker, en kortsover eller om du har supersprintgenet. Du kan dessuten la deg imponere av dyrerikets fantastiske, kreative evner og hvordan de utnytter fysikkens krefter når de tilpasser seg for å overleve.
I romfartskapittelet blir vi blant annet bedre kjent Christer Fuglesang, den eneste nordiske astronauten som har vandret i rommet. Fuglesang møtte vi da vi var på Starmus-festivalen i Trondheim. I dette nummeret tar vi dessuten en tur til smia og ser hvordan sverdsmeder utfører den eldgamle kunsten å smi det perfekte sverdet, før vi suser tilbake til framtiden og ser på neste generasjon motorsykler.
«Det er aldri teknologien som er farlig, men hvordan
mennesket bruker den»