Stem realfagsglede!

Sommeren er på hell, og det naermer seg stortingsvalg. Vi som arbeider med å stimulere til realfagsglede, er spente. Vil vi se en økt satsning som monner?

Global konkurranse, grønt skifte, helse-effektive løsninger, innovasjon og nyskaping er stikkord som alle peker på nødvendigheten av å jobbe smartere, renere og mer baerekraftig i tiårene som kommer. Den teknologiske utviklingen går stadig fortere, enten vi liker det eller ikke, og menneskehetens behov for å se utover i verdensrommet vil øke. Da trenger vi naturvitenskap. Spørsmålet er om vi i Norge klarer å henge med.

På Norges ti regionale vitensentre, som nå dekker store deler av landet innenfor

1,5 timers kjøretid, opplever vi begeistring og mestring av matematikk og realfag. Vi opplever jevnlig rørende situasjoner der den mest mattehatende ungdommen, med nesa godt ned i smarttelefonen for å «vine», går triumferende ut fra vitensenteret etter å ha opplevd å vaere best i klassen!

Som populaervitenskapelige opplevelsesog laeringssentre innen matematikk, naturfag og teknologi legger vitensentrene til rette for at besøkende laerer ved å utføre egne eksperimenter. På sentrene kan barn teste små flymodeller i en vindmaskin, brette geometriske origamifigurer, løse kriminalsaker ved å studere fingeravtrykk og gjøre kjemiske analyser, skyte opp raketter eller bygge en seks meter lang hengebro som hele klassen kan gå over. 200 000 elever besøkte sentrene i 2016, av et samlet besøk på over 800 000 personer. Det kommer selvsagt mange barn også utenom skoletid.

Vitensentrene har også tilbud for voksne. Sentrene arrangerer kurs hvor laerere kan oppfriske fagkunnskaper, bygge nettverk og få tilgang til ny forskning. I fjor deltok flere tusen laerere på slike kurs. Og flere av sentrene er nå praksisarena for laererstudenter.

På INSPIRIA har vi siden åpningen for ca.

5 år siden sett hvordan laerere også gradvis utnytter besøket med klassene bedre og bedre i sin undervisning. Laerere som utfører forarbeid får bedre utbytte av besøket for sin klasse. Fra at 1/3 av laererne gjorde forarbeid da vi startet, er andelen nå over 2/3. Laererne ser at et vitensenterbesøk kan brukes effektivt for å bedre og forsterke undervisningen på skolen i ukene og månedene etter besøket.

Det er flere gode tegn for skolen, med satsninger på realfag fra nåvaerende regjering og Ludvigsen-utvalget, som peker på utviklingsmuligheter. Men det er også farer for at skolen sakker ytterligere akterut og havner mer og mer på siden av det livet mange ungdommer lever. Størst er nok vanskene med å henge med i digitaliseringen av samfunnet og den teknologiske utviklingen.

Skolene trenger rett og slett mer samarbeid med andre aktører som f.eks. vitensentrene. Det må skolene i større grad innse, og ikke minst utdanningsmyndighetene. Faste varige løsninger må på plass, ikke små demonstrasjonsprosjekter for de få.

Mulighet for et fruktbart samarbeid forsterkes dersom alle elever i Norge får besøke et vitensenter jevnlig. På INSPIRIA kommer fra i høst alle 1., 2., 4., 6. og 9.-klassinger, samt alle VG1-elever fra hele Østfold på besøk hvert år. En del av VG2/ VG3-elevene kommer også på spesialdager tilpasset skolenes ønsker. I og med at dette tilbudet er fast hvert år, forankret i avtaler med kommunene, fylket og vitensentrene, laerer laererne seg å bruke vitensenterbesøket som en forsterkende og supplerende del av sin undervisning. Tilbakemeldingene fra både laerere og elever er saerdeles positive.

Mange steder i landet er det ingen faste ordninger for elevbesøk, men de finner sted når skolen har råd eller laereren interesse. Og mange elever i Norge er faktisk aldri på et slikt besøk. Med over 1 milliard i utstyr og bygningsmasse og over 200 dyktige ansatte er de 10 regionale vitensentrene en ressurs som systematisk bør benyttes bedre i årene som kommer. Det dreier seg første og fremst om å bevilge midler til transport for skolene og nok pedagoger til å levere tilbudet til alle elever i Norge. Med noen få titalls millioner ekstra i året kunne alle elever i Norge jevnlig fått besøkt et vitensenter og blitt eksponert for ekte realfagsglede. Har vi råd til å la vaere?

Matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT) er sentrale fag i møte med framtidens utfordringer. Hvis vi skal vi lykkes, må kunnskapsnasjonen styrkes på kort og lang sikt. Dette krever systematisk og løpende kunnskapsutvikling i befolkningen, spesielt blant barn og unge. Slik legges grunnlaget for banebrytende forskning og ledende fagkompetanse hos yrkesutøvere, samt økt allmenn forståelse for MNT-fagenes betydning for det moderne Norge. Norge trenger et realfagsløft – vitensentrene kan bidra effektivt til det.