Hvor er alle sammen?

Det finnes billioner av galakser, men vi har aldri funnet andre tegn til liv.

Vår planet er en av hundrevis av milliarder av verdener i vår galakse, som selv er en av flere billioner galakser i universet. Ettersom liv startet på vår planet, er det rimelig å tro at liv har startet på minst én av disse andre verdenene også. Det eneste problemet er at vi aldri har hørt fra noen av dem. Dette er kjent som Fermis paradoks, først postulert av Enrico Fermi i 1950. Det finnes ingen enkle, gode svar, men vi har noen ideer.

Den første forklaringen, og kanskje den mest sannsynlige, er at vi ganske enkelt ikke har lett godt nok ennå. Vi har bare funnet planeter rundt andre stjerner i en liten del av vår egen galakse, og vi har foreløpig ikke muligheten til å se etter livstegn på disse. Det kan vaere at vi snubler over utallige planeter med liv når våre metoder forbedrer seg.

En annen forklaring kan vaere at avstandene er for store og tidsskalaene er for korte, til at vi skal kunne ta kontakt. Intelligent liv har bare eksistert i rundt 100 000 år på planeten vår, et lite blikk i universets 13,8 milliarder år lange historie. Det kan hende at liv kan poppe opp på andre verdener i en kort periode, men sjeldent overlappe. Dette fører til en annen idé om at intelligent liv kan bli utryddet, enten via selvinduserte eller naturlige katastrofer som atomkrig eller asteroidenedslag. Vi er ikke sikre på hva framtiden vil bringe for oss, det foreløpig eneste oppdagede tilfellet av intelligent liv i universet. Det kan også hende at dannelsen av liv kan vaere mye mindre sannsynlig enn vi tror, og det intelligente livet på vår planet kan vaere en ren tilfeldighet.

En ny teori peker på at vi kan vaere relativt unge i universet. De siste stjernene vil ikke dø ut før om billioner av år, noe som betyr at vi er naermere Det store smellet i tid. Kanskje har ikke annet liv rukket å bli dannet i store mengder ennå.