Kjaere leser!
Sosiale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer og samhandler med hverandre på. Vi deler mer av vårt liv og hva vi tenker på enn vi har gjort noen gang. Vi vet mer om ungene til naboen og foreldrene i klassen til eldstemann enn vi trenger. Men blir vi egentlig mer sosiale? I vår forsidesak denne gangen svarer vi på spørsmål om teknologien bak disse nettverkene og hvordan bruken av dem påvirker hjernen vår.
I miljøkapittelet skal dere få møte en av mine store helter. Her har vi en presentasjon av naturprogrammenes far, sir David Attenborough. Han har nådd den voksne alderen av 90 år og er ikke bare en pioner som filmskaper, men også en anerkjent forfatter som er adlet for sin innsats i å opplyse og inspirere en hel verden til å laere mer om naturen.
Hvis du har en forskerdrøm i deg, bør du få med deg artikkelen om folkeforskning. Her vil du se at du har mange muligheter til å bli involvert i ulike globale forskningsprosjekter, selv om du ikke har profesjonell vitenskapelig erfaring. De foregår både på nett og lokalt. Du kan for eksempel bli med og oppdage eksoplaneter, analysere gener, bistå med katastrofehjelp eller samle populasjonsdata for sårbare og truede dyrearter. Utover dette kan du lese hvordan vi skal kurere noen av våre mest alvorlige sykdommer i framtiden.
De to disiplinene hjernekirugi og rakettvitenskap blir ofte brukt som referanser når vi skal beskrive noe som er utrolig komplekst og helt i grenseland for hva en menneskehjerne har av intellektuell kapasitet. Dette har blitt stående som to ultimate vitenskapelige karrierer. Hva trengs egentlig for å lykkes i disse to høyt ansette og inspirerende yrkene? Det svarer vi på i artikkelen om hjernekirurgi og rakettvitenskap.
Til sist vil jeg nevne romfartskapittelets hovedsak, som er den store begivenheten på romfartshimmelen i 2018. Da skal Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) og Japan Aerospace Exploration Agency (JAXA) sende opp romsonden BepiColombo. Romsonden som skal gi oss et gjensyn med Merkur, planeten naermest Sola. Reisen tar seks år, så vi må smøre oss med tålmodighet før vi får se Merkur igjen.
«Vi vet mer om ungene til naboen og foreldrene i klassen til eldstemann enn vi trenger. Men
blir vi egentlig mer sosiale? »