Trygg på flyplassen
Utstyret som holder passasjerene trygge mens de reiser.
Laer mer om utstyr og prosedyrer som sørger for at du er trygg når du er ute og reiser med fly.
For mange av oss er de trege køene på flyplasser et nødvendig onde vi må gjennom før vi kan begynne å nyte en tur til utlandet. Men få tar seg tid til å tenke på den imponerende teknologien og det fantastiske utstyret som er utviklet for å trygge oss mens vi er i luften. Her i artikkelen skal vi forklare de tekniske sidene ved denne omfattende sjekkingen. Men først bør vi spørre oss hvorfor vi trenger vakthold på flyplasser.
Når det spørsmålet stilles, tenker de fleste på terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Den grusomme hendelsen rystet verden og var katalysatoren som drev sikkerhetstiltakene til de høydene de har i dag. Men vi må gå lenger tilbake, helt til seksti- og syttitallet, for å finne opphavet til røntgenskannerne og metalldetektorene vi kjenner så altfor godt.
En amerikansk flyplass fra før 1973 ville vaert som en annen verden for dagens reisende. På innenriksruter var det ikke nødvendig å oppgi hvem man var, passasjerene ble sjelden undersøkt på noe vis, og visitert ble bare mistenkelige skikkelser som utløste metalldetektorer. Det var kanskje ikke så rart at dette forholdsvis avslappede vaktholdet førte til økt kriminell aktivitet i luften; i 1969 ble det gjort 40 kapringsforsøk bare i USA. Men behovet for ekstra sikkerhetstiltak ble aller tydeligst i forbindelse med et av de underligste kuppene i moderne kriminalhistorie; D.B. Coopers flykapring.
En høflig og stillferdig mann som kalte seg Dan Cooper, betalte kontant for en enveisbillett fra Portland til Seattle i 1971. Da han kom om bord i flyet, viste han en flyvertinne innholdet i stresskofferten sin. Den var full av ledninger og røde dynamittgubber – en bombe. Cooper forlangte 200 000 dollar og fire fallskjermer, og da kravene ble innfridd, slapp han ut de andre passasjerene, beholdt besetningen om bord og ga dem ordre om å ta av. I lav høyde – omtrent 3000 meter – ble bakre dør åpnet, og med fallskjerm på ryggen og pengene bundet til brystet med snorer hoppet Cooper ut i nattemørket. Han ble aldri funnet.