Katedralen i Milano

Det tok nesten seks hundre år å fullføre Italias spektakulaere, gotiske mesterverk.

I hjertet av Milano står verdens femte største kristne katedral. Et mesterverk som det nesten tok seks hundre år å fullføre.

Ihjertet av Milano står den femte største kristne kirken i verden. På italiensk kalles den Duomo di Milano, og den ble bestilt av erkebiskop Antonio da Saluzzo i 1386 som en erstatning for den gamle Basilica di Santa Maria Maggiore.

Den nye katedralen skulle egentlig bygges i terrakottastein, men herskeren i Milano, Gian Galeazzo Visconti, bestemte at hvit Candogliamarmor med rosaskjaer ville gi et mer storslått inntrykk. En arbeidsstyrke bestående av arkitekter, skulptører og arbeidere kom reisende fra hele Europa for å arbeide med prosjektet, og det ble gravd et nettverk av kanaler for å frakte marmor fra bruddene i Candoglia til byggeplassen.

Innen 1560 var det meste av langskipet ferdig, og det første spiret var modellert, men med en ny erkebiskop ble planene endret. Carlo Borromeo var påvirket av den katolske reformasjonen, og han og arkitekten Pellegrino Pellegrini valgte å dempe det gotiske uttrykket. I stedet valgte de et renessanse-utseende da de fortsatte å utvikle interiøret og utforme en ny fasade. Da arkitekt Carlo Buzzi fikk ansvaret på 1600-tallet, gikk han tilbake til den gotiske stilen og satte opp det karakteristiske hovedspiret og Madonnastatuen.

Bygningen var nå 108,5 meter høy, men fasaden var fremdeles den samme som den originale basilikaen. Politikk og mangel på penger hadde stanset prosjektet, og nå var det opp til Napoleon Bonaparte, den kommende herskeren i Italia, å beordre fullførelse av den nye fasaden i 1805. De alliertes bombing under andre verdenskrig førte til enda flere forsinkelser, men i 1965 ble de siste arbeidene fullført. 78 ulike arkitekter hadde arbeidet på katedralen gjennom seks hundreår.

Rød kuppelOver alteret er det et rødt lys som markerer stedet der en av naglene fra Jesu korsfestelse skal ha vaert plassert. MadonnaDen forgylte kobberstatuen av jomfru Maria ble modellert av Giuseppe Bini og er domkirkens høyeste punkt. Madonnastatuen er 4,16 meter høy og forgylt med6750 ark med gullfolie. InteriørDet er fire brede skip med 52 søyler som er nesten 25 meter høye og dekorert med statuer. SpirDe 135 spirene og pinaklene er typiske for gotisk arkitektur og symboliserer at man strekker seg mot himmelen. BlyglassvinduerVinduene er en blanding av blyglass fra 1400-tallet, utsmykket med figurer og emaljefarget glass fra 1800-tallet.

Takterrasser

Trivulziokandelaberen Denne fem meter høye kandelaberen i bronse er den største i sitt slag og har sju armer som er dekorert med vinranker og drager.