Tusen stjerner lyser
Det er noe magisk med julehøytiden. Vi undrer oss kanskje litt mer enn ellers, og jeg tror flere av oss titter en ekstra gang opp på det beksvarte teppet med de lysende prikkene. Akkurat slik Timon uttrykte det der han lå i gresset med Pumbaa i Disneys kjente film Løvenes konge. Nå tenkte riktignok de to at forfedrene tittet ned på oss, og det er vel ikke saerlig godt forankret i vitenskapen, men det er lov å tro. Nettopp dette finurlige samspillet mellom vitenskap og tro er spennende for mange, det sa i hvert fall biskop Sommerfeldt som hadde samtale med ungdommer på INSPIRIA nå i høst.
Nå konkluderte jo faktisk vortesvinet Pumbaa med at han trodde det måtte vaere baller av gass som lyste milliarder av lysår borte, selvsagt til stor fornøyelse for Timon som lo seg skakk slik bare en marekatt kan. Og vips, der ble litt naturvitenskap og nysgjerrighet kanskje etablert hos en del unge seere også.
Før julehøytiden gjennomfører jeg ofte en magisk reise for bedrifter som ønsker et avbrekk i kjedelige møter; nemlig en tilpasset reise til julestjernen (Stella Polaris) i planetariet vårt. Etter å ha stadfestet at den er ytterst i halen på stjernebildet Lille bjørn (Ursa Minor), går turen gjerne ut til ytterkanten av verdensrommet.
Vi reiser så langt vi har klart å oppfatte lys med dagens teleskoper. Det avslører som kjent utallige galakser med ufattelige mengder stjerner og med tilhørende planeter i hver galakse. Mye av dette kan vi takke teleskopet Hubbles for. Hubbles har tatt bilder av verdensrommet siden 1990, og nå skal vi kunne oppdage enda mer! I høst hadde flere av vitensentrene besøk av NASA og de som bygger det nye teleskopet som skal skytes opp sent i 2018 eller 2019, James Webb. Det ble en uforglemmelig dag inn i teknologiens vidunderlige verden. James Webb-teleskopet, eller JWST som det ofte forkortes, skal gå i en bane langt utenfor Månen for å unngå forstyrrelser fra Sola. Det betyr at vi ikke kan reparere det dersom noe går galt, i motsetning til Hubble som går naer vår egen klode og bare er åtte minutter unna med romfergen.
JWST er ikke bare mer avansert, det er også mye større. Når det i løpet av flere måneder selvmonterer seg og folder seg ut etter en intrikat prosedyre, vil vi få et helt nytt verktøy for å observere mer av verdensrommet.
Som forskerne fra NASA fortalte, det mest spennende var ikke det de hadde planlagt å studere, men hva de kom til å se og oppdage som de ennå ikke har tenkt på! Dette romteleskopet har også utstyr til å observere ved helt andre bølgelengder enn Hubble.
For å illustrere hvor kraftig det nye teleskopet er, tenk deg at det står på Jorda og peker opp mot Månen. Dersom en humle fløy rundt på Månen, ville JWST kunne fange opp den energien på ca. 1,5 mw som en humle frigir! Tenk hva teleskopet kan oppdage når det skal se etter stjerner og planeter som jo normalt er litt større enn en humle!
I disse juletider feirer vi noe som skjedde for over 2000 år siden, og reflekterer kanskje litt ekstra over hvordan alt startet.
Vi kan faktisk se bakover i tid, eller sagt på annen måte; det er det eneste vi kan. Her kommer noen kjente naturlover inn. Lyset beveger seg med 1 079 252 848,8 km/t. Altså ca. 1 milliard km/t, eller 300 000 lm/s. Lyset fra Sola bruker litt over 8 minutter på å nå jorda. Det vil si at det lyset vi ser, var på Sola for 8 minutter siden.
Dette er på samme måte som lyden, vi teller sekunder etter å ha sett et lyn for å finne avstanden. Lyden går med 343 meter/s. Når vi hører lyden, deler vi antall sekunder med tre og får ca. antall kilometer til der lynet var. Vi trodde vi så det med en gang, men det gjorde vi faktisk ikke. Det er imidlertid så utrolig raskt at i forhold til lyden utgjør det ingenting.
Når vi titter utover i verdensrommet, så ser vi altså hele tiden noe som skjedde for lenge siden. Vi snakker faktisk om lysår, så lange avstander er det der ute. Når vi ser på Stella Polaris, er lyset faktisk over 400 år gammelt! Det er hele
433 lysår til stjernen fra Jorda. I teorien kan den ha slukket for to hundre år siden, men allikevel vil den lyse for oss i 200 år til.
Og her kommer cluet om romteleskopet James Webb, for det er så kraftig at det vil kunne oppfatte lys fra så langt unna at forskerne mener det kan stamme helt fra universets opprinnelse! Vi snakker da om hele 13,8 milliarder år siden det store smellet – Big Bang. Bildene fra JWST kan laere oss så mye om hvordan det hele startet og hvordan det utvikler seg. Hvis teleskopet virker som det skal da, når det folder seg ut langt der ute om halvannet år.
Våre gjester i vårt planetarium, som får en illustrasjon ved å reise fra universets ytterpunkt tilbake til Jorda og ser vår stjerne Sola som glitrer så fint, kan fort bli litt beveget. Saerlig når vi setter på litt fin rolig julemusikk og lar stemningen roe seg. Da kan vi glede oss over at vår planet i hvert fall har sin egen stjerne som vil vare i ganske mange milliarder år til.
Så nyt julen og titt på stjernene. Hør på god julemusikk og syng gjerne med mens du tenker på livets mysterier. Vet du forresten hva som er fiskenes favorittjulesang? Gjelleklang!
Riktig god jul!