HJERNEKIRURGI
Hjernekirurger opererer den mest komplekse innretningen mennesket kjenner til.
Nevrologer er ansvarlige for å behandle lidelser i hjerne og ryggmarg. Dette er et felt av medisinen som har utviklet seg fra primitive inngrep som lobotomi til intrikate operasjoner som foregår under mikroskop ved hjelp av roboter.
Feltet er utpreget komplekst, og mange leger velger å spesialisere seg på en bestemt sektor, deriblant nevroonkologi (svulster), pediatrisk nevrologi (barn) eller traumatologi (hodeskader). Og kirurgi utgjør bare deler av en hjernekirurgs arbeidsuke.
De kan vaere et par dager på operasjonssalen, men ellers jobber de gjerne med pasienter utenfor operasjonssalen. De stiller diagnoser og holder oppsyn med pasienter, og de går visitt for å følge opp pasienter etter operasjoner.
Mange operasjoner innebaerer å fjerne en bit av kraniet og nagle det på plass igjen. Men etter hvert som feltet utvikler seg, arbeider kirurgene med mindre og mindre snitt. En kombinasjon av skanning og mikroskop hjelper teamet til å finne riktig sted under operasjonen ved å forstørre hjernevev og vise skadede områder som er usynlige for det blotte øye. Og hvis området ikke er lett å komme til, kan en bruke fleksible kameraer som kalles endoskoper. De er utstyrt med operasjonsinstrumenter, slik at kirurgene kan komme til i vanskelig tilgjengelige områder uten store snitt i vevet som ligger i veien.
Endoskop brukes stort sett til inngrep nederst i hjernen. Da traes kameraet gjennom et hull i kraniet, på størrelse med en mynt, eller gjennom munn eller nese. Skanneutstyr hjelper sonden med å finne fram, og robotteknologi kan stabilisere kameraet mens instrumentene tar vevsprøver eller forsiktig fjerner svulster.
En annen mulighet er noninvasiv kirurgi, der et instrument som kalles gammakniv, erstatter vanlige skalpeller i rustfritt stål. Her brukes gammastråler til å levere høye doser av strålebehandling til bestemte deler av hjernen uten å påvirke friskt, omkringliggende vev mer enn absolutt nødvendig.
Etter hvert som teknologien utvikler seg, ligger simulasjon an til å bli et uvurderlig virkemiddel i en hjernekirurgs arsenal. Ved hjelp av datamodeller vil framtidens leger kunne forutse virkningene av inngrep før de foretar dem, og vurdere hva forskjellige snitt vil bety for grotid og bivirkninger. Med systemer for virtuell eller utvidet virkelighet kan morgendagens kirurger tre inn i 3D-kart over pasientens hjerne før operasjonen, kanskje under den også.