Den grønne revolusjonen
Visste du at vi står midt oppi en ny revolusjon?
Ikke en voldelig rød revolusjon som i Sovjet, eller en religiøs hvit revolusjon som i Iran, men en grønn revolusjon. Det er landbrukets revolusjon, en revolusjon som tvinger seg fram fordi det er nødvendig. Den kalles den tredje grønne revolusjonen.
En av våre revolusjonaere ledere er Gunnhild Stordalen. Vi står overfor en stor utfordring når det gjelder landbruk og matproduksjon, derfor startet hun EAT. Stordalen vil at vi skal samarbeide på tvers av landegrenser og fagkretser for å mette den stadig økende befolkningen på Jorda, med baerekraftige løsninger. Det er dessverre ikke mulig å mette Jordas befolkning med økologisk landbruk; vi er allerede for mange, og vi blir stadig flere. To tredeler av Jordas befolkning kommer til å bo i urbane områder innen 2050, og da kommer vi til å vaere naermere ti milliarder mennesker. I dag er vi sju milliarder.
Den grønne revolusjonen startet allerede på 40-tallet, da norskaettede Norman Borhaug dro til Mexico og utviklet en ny kortvokst hvetesort. Kortvokst hvete var en suksess og mettet millioner av mennesker i Mexico, India og Pakistan. I 1970 fikk Borhaug Nobels fredspris for sitt bidrag til å mette verdens økende befolkning. Men til hvilken pris? Alle ville dyrke denne rasktvoksende hveten, og samtidig ble de avhengige av å kjøpe såkorn og kunstgjødsel – men de sultet ikke, og vi i vesten ble enda rikere.
At vi blir flere mennesker på Jorda, tvinger fram endringer. Vi må ha mer mat, men hvilken vei skal vi gå? Effektive store gårdsbruk? Ny teknologi og spredning av den over hele verden? Hvordan skal vi skaffe mer mat uten å utarme jorda og samtidig ha god dyrevelferd? Må vi godta genmanipulering? Eller skal vi spise insekter?
To milliarder mennesker har allerede insekter som en del av sitt kosthold. De synes ikke det er rart eller ekkelt, og de spiser ikke insekter fordi de ikke har annen mat. De spiser det fordi det er naeringsrikt og godt. Det er deres kultur og er ikke eklere enn reker, snegler eller torskerogn. Dessuten er det innertier sett fra både miljø- og helseperspektiv. Forskning har vist at gresshoppeprotein tas opp i kroppen dobbelt så effektivt som kyllingprotein, minst fire ganger så effektivt som svin og tolv ganger mer effektivt enn storfe.
Mange ser på genmodifisering som veien å gå, mens andre spør om det er nødvendig og trygt. Hvilke negative konsekvenser kan genmodifisering få på sikt? Genetisk manipulerte organismer kalles GMO. Mange er skeptiske til GMO-er, og både i Norge og
EU er det strenge regler. Genredigering revolusjonerer matproduksjonen og kan bli viktig for norske produsenter. Det finnes flere eksempler på vellykket genmanipulering. Et eksempel er papaya som ble genetisk modifisert for å overleve ringspot-viruset. Et virus som ødela nesten all produksjon av papaya på 80-tallet. Allikevel undrer vi oss:
Er det helt trygt å spise GMO-ene?
«Mange ser på genmodifisering som veien å gå, mens andre spør om det er nødvendig og trygt»