Framtidens gårdsdrift
Landbruksingeniører bruker teknologien til å fø på den voksende befolkningen.
Landbruksingeniører utvikler teknologien for
å fø på den voksende befolkningen.
Lurer du noen gang på hvordan frukt og grønnsaker kommer seg fra åkeren til butikken? Enten vi nyter papayaens tropiske smak fra Hawaii, eller koser oss med dampet spinat fra Vest-Asia, er det landbruksingeniørene vi kan takke for at vi kan få tak i mat fra andre siden av jordkloden. Disse spesialistene har ansvar for å håndtere de enorme utfordringene knyttet til å fø på stadig flere mennesker ved bruk av begrensede landressurser.
I 1960-årene produserte hver gårdbruker nok mat til omtrent 26 mennesker. På grunn av økende etterspørsel produserer dagens gårdbrukere på verdensbasis nok til 155 personer. Men i 2050 estimeres det at Jordas befolkning kan nå 9,8 milliarder, og matproduksjonen må økes med 70 prosent for å mette alle de ekstra munnene. Men når det røyner på, vil landbruksingeniørene hjelpe jordbrukerne å øke avlingene med kreative løsninger.
Innen 2050 forutser man at framskritt innenfor landbruksteknologi vil gjøre hver gårdbruker i stand til å fø på 265 mennesker. Arbeidet med å endre måten vi dyrker mat på er begynt, fra modernisering av plantenaering og design av nye måter å oppbevare mat på til optimaliserte løsninger for innendørs vekst. Man håper at disse tiltakene vil gi oss en mer baerekraftig framtid ved å øke matsikkerheten, redusere det globale behovet for dyrkbart land og minske avskogingen. ettersom det gir mindre svinn av frø, gjødsel, drivstoff, tid og ikke minst penger.
De fleste moderne gårder bruker nå GPS-styrte traktorer, i tillegg til en lang rekke sensorer som måler jordkvaliteten. Ved å registrere temperatur, fuktighet og naeringsdata kan hele åkre kartlegges med tanke på avlingens avkastning, slik at gårdbrukerne kan justere sin praksis og forbedre områder med dårlige vekstvilkår. For eksempel kan mer vann og gjødsel utporsjoneres til slike områder, mens mengden kan minskes der det allerede vokser svaert godt.
Dataene som genereres innenfor presisjonslandbruket, brukes over hele verden for å optimalisere gårdsbruk, fra å forutsi det beste tidspunktet for innhøsting eller forberede seg på utbrudd av utøy og sykdommer før de gjør dype innhogg i avlingen. Menneskehetens raskt voksende befolkning gir oss en mengde nye utfordringer. Det kan bli et stort problem å skaffe nok mat til alle disse ekstra menneskene med de dyrkbare landområdene vi nå har til rådighet. Vertikalt landbruk er en av de tilrettelagte løsningene som er utviklet for å håndtere dette problemet. Ved å dyrke avlinger i plassbesparende lag kan man utnytte plassen vertikalt, og dyrke oppover i stedet for utover, og dermed øke produktiviteten i et landbruksområde fire til seks ganger. Denne innovative