Med landbruksingeniøren &SVAR Andy Newbold
Hvordan vil du beskrive arbeidet til en landbruksingeniør?
Jeg føler ofte at landbruksingeniøren er ingeniørenes sveitserkniv fordi yrket er så mangefasettert. De har verktøyene til å hjelpe samfunnet med å håndtere noen av de største utfordringene, både å redusere effekten av klimaendringene og å sikre matvaretilgangen.
Hvilke utfordringer møter ingeniørene, og hvordan kan man eksempelvis handle for å takle disse utfordringene?
En bestemt utfordring er det vi kan kalle stedsspesifikt landbruk. Historisk sett har vi lagt plantevernmidler som et teppe over åkeren. Det er ikke spesielt kostnadseffektivt, men det virker. Men nå gjøres det mye arbeid for å påføre landbrukskjemikaliene bare der de trengs, og ved bruk av kameraer kan man identifisere et ugressrammet område eller en soppformasjon og dermed angripe problemet direkte. Dette reduserer forurensningen og er mye mer effektivt. Du kan skanne en åker, identifisere et område som trenger behandling og bare behandle problemet, og ikke hele åkeren.
Hvordan ser landbruksingeniørenes løsninger ut for øyeblikket?
Teknologien var vist hva den er god for når det gjelder autostyring, førerløse traktorer og slikt. Den neste utfordringen er å vinne publikums gunst. En ting er det som skjer ute på praerien i Iowa, men når du ser en førerløs skurtresker som tøffer omkring i Guildford i England, eller andre befolkede steder, kan det hende at folk vil synes at dette er problematisk, og det er en stor utfordring. Men de største utfordringene er kanskje ikke teknologien, men så mye annet: forretninger, miljøaspekter og ressurstilgang. Publikum må få en forståelse for hvorfor dette er viktig.
Hvilke andre utfordringer enn publikums gunst ser du for deg det neste tiåret?
Jeg tror de innsamlede dataene har gitt en uventet effekt. Om du ser på datamengden, forsøker bransjen å bidra til at gårdbrukerne kan forutsi vaeret, sykdommer eller omstendigheter der sykdom kan oppstå, tid for høsting, og de forsøker å benytte ny teknologi. Men den uventede siden av dette er mengden data, på grunn av at det er utrolig mange sensorer som henter inn informasjon om vaer, jordsmonn, pH og slikt. Og når vi henter inn haugevis av data, får vi inn mye mer data enn det vi trenger å behandle nå. I sin tur medfører det praktiske problemer med datamaskiner, lagring, harddisker og slikt. Jeg mener det er reelle utfordringer omkring datainnhenting og datalagring, noe som er en uheldig bivirkning av det vi driver med.
Internetthastigheten er også et stort problem, saerlig på landsbygda. Landbruket i Storbritannia betjenes av et kobberledningsnett som ble skapt for telefonsamtaler, ikke for data, så hvis du ikke har fiberoptikk (det har ikke de fleste bønder), er du avhengig av netthastigheten, som oftet er svaert lav.
Og hva kan løsningen vaere?
Trolig å gå over til 5G-hastighet med trådløse data, med et potensielt superraskt telefonnett. Dette med nettilknytning er helt grunnleggende – dataoverføringshastighet, nettverk, filoverføring mellom mennesker. Å forbedre den nødvendige infrastrukturen vil muliggjøre en revolusjon innenfor datadrevet landbruk. Til tross for at vi har teknologien, sensorene, kameraene, dronene og evnen til å håndtere alt sammen, holdes vi likevel tilbake og kan ikke foreta overgangen, fordi vi på mange måter fortsatt er i steinalderen. Vi har behov for noe bedre. Bor du i byen, har alle fiberoptikk, men landbruket er ikke i byene – det er spredt omkring, og det er avhengig av overføringen på de gamle nettverkssystemene.
Hvilken teknologi har endret landbrukets karakter mest de siste fem til ti årene?
Noe av det mest banebrytende er autostyring og veiledning, der traktoren bare kjører langs rette linjer. Den kjører opp og ned av seg selv, og reduserer overlappingen. På øyemål blir det fort en overlapping på 2–7 %, men med GPS kan dette reduseres til 1,5–2 %. Da minskes drivstofforbruket, og det reduserer belastningen på brukeren, ettersom man ikke trenger å tenke så mye på det. Det er flere andre store framskritt som har lettet hverdagen for landbrukerne.