Miljøets helter: Norman Borlaug
Mannen som reddet en milliard mennesker fra hungersnøden.
Bli kjent med Norman Borlaugs utrolige liv og hans arbeid for å mette en milliard sultne mennesker.
Der han trakk en harv over et karrig jorde i sommervarmen, med en sele spent over brystet, var neppe dr. Norman Borlaug en helt vanlig forsker. I 1944 forlot han en behagelig tilvaerelse med et hyggelig familieliv i Delaware, for å innkvartere seg i en rotteinfisert lagerbygning ved en hveteåker i Mexico. Han kunne bare kjøre inn til byen én gang i uken og levde under ubehagelige forhold, der den dårlige vannkvaliteten førte til jevnlige tilfeller av dysenteri blant befolkningen.
De neste seksten årene viet han livet sitt til å løse problemene med hveteproduksjon som hjemsøkte landet, og laere opp en hel generasjon unge forskere, for dermed å forandre landbruksproduksjonen over hele verden. Borlaug gikk fra å vaere en bondesønn fra Iowa til å føre an i Den grønne revolusjonen, og hans hengivne innsats for å få bukt med hungersnød reddet utallige liv i hele verden.
Fra sjuårsalderen hadde Borlaug arbeidet på familiens gård i Iowa, der han tilbrakte dagene med jakt, fiske og husdyrhold, i tillegg til å laere om dyrking av mais og havre. Skolegangen hans var begrenset til en bygdeskole med bare ett rom og én laerer i Howard County, men med dette beskjedne utgangspunktet klarte han likevel å forandre verden.
Han ble uteksaminert fra University of Minnesota i 1937, og i fritiden arbeidet han for arbeidsledige i statlige prosjekter. Han begynte å arbeide som mikrobiolog hos DuPont i Wilmington i Delaware, opprinnelig for å forske på industrielle plantevernmidler og konserveringsmidler, men laboratoriet hans ble omgjort til en forskningsstasjon etter angrepet på Pearl
Harbor i 1941. Han arbeidet for USAs vaepnede styrker til 1944, da han takket ja til en stilling som genetiker og plantepatolog, i ledelsen for Cooperative Wheat Research and Production Program i Mexico.
I hele landet fant Borlaug karrig jord der alle naeringsstoffer var gått tapt etter århundrer med pløying. Prosjektet hans søkte å skape kornsorter som besvarte utfordringene det lokale jordsmonnet bød på. Han begynte å
utforske potensialet i dyrkingen av en hvetesort som var motstandsdyktig mot «hveterust», en sykdom som kunne ødelegge avlingene. Etter 20 år lyktes Borlaug i å skape en høyverdig, sykdom sresistent hvetesort som skulle revolusjonere den globale matproduksjonen fullstendig.
Frøene som ble skapt, var et mirakel. De kunne gi en avling på to- eller tregangeren av det alminnelige når man brukte kunstgjødsel. Men Borlaug var ikke tilfreds med å bare arbeide på åkeren og i laboratoriet, han begynte også med humanitaert arbeid for å spre den nye sorten for å stagge hungersnød over hele kloden.
Hans oppdagelser og nyvinninger førte til en oppsiktsvekkende vekst i den globale landbruksproduksjonen i 1960-årene. Denne revolusjonen førte til at land som Bangladesh, India og Pakistan kunne forebygge sult og dessuten skaffe seg en fortjeneste på korneksport. Borlaugs arbeid reddet millioner av mennesker fra hungersnøden.
Han døde i Dallas i Texas i 2009, 95 år gammel, og han har utvilsomt reddet flere liv enn noen annen i historien.
«Vi skal laere dere å gjøre opprør. Ikke med skytevåpen og kniver, men med vitenskap og teknologi.» NORMAN BORLAUG