Fytoplanktonets betydning
Glem hvalen, haien og kjempeblekkspruten. Det er de minste levende organismene på de blå dybder som gjør at livet på kloden vår fungerer som det skal.
Fytoplankton er som en definisjon av begrepet «det beste fås i små pakker». Kort fortalt er de fleste av disse skapningene som driver omkring i havet, mikroskopiske, encellede planteliknende organismer som fotosynt etiserer. De finnes både i saltvann og i ferskvann og er utbredt i alle verdenshavene. De lever i den eufotiske sonen (det øverste laget i havet), der det er rikelig med sollys. Det er så mange av dem at om du fylte en brusboks med havvann, ville du trolig ha samlet opp så mange som 75–100 millioner enkeltplankton.
I denne rikholdige suppen av havvann, sammen med fytoplanktonet, finner man dyreplankton, som er bitte små dyr, noen av dem er på larvestadiet på veien til å bli langt større dyr, mens andre vil forbli ørsmå. All plankton er ute av stand til å svømme mot havstrømmene og driver dermed omkring på bølgenes nåde. Men det finnes områder med ekstra store forekomster av fytoplankton, vanligvis der det veller opp kaldt vann fra dypet, som bringer med seg livsviktig naeringsrikt vann til overflaten.
Fytoplankton er avgjørende for livet på Jorda, og det vil vaere vanskelig å forestille seg en verden uten dem. De små skapningene danner grunnlaget for hele naeringsnettet i havet, der de gjennom fotosyntese omdanner sollys til energi og utgjør maten til små filterspisere og beitere, som i sin tur spises av større dyr, blant annet fisken som havner på våre tallerkener. Fytoplankton er dessuten viktig for atmosfaeren, fordi de står for produksjonen av 50 prosent av Jordas oksygen. De er også viktige karbonfangere som henter karbondioksid fra atmosfaeren. Dette tar fytoplanktonet med seg til havbunnen når det dør. I flere millioner år har plankton (sammen med andre havorganismer og organiske forbindelser) bygget seg opp lagvis på havbunnen, og de kan under intenst trykk og høy varme omdannes til naturgass eller olje.