Ditt første leveår
Hva skjer med menneskekroppen de første 12 månedene?
Forskere har startet en revolusjon ved å åpne laboratoriene og å la publikum bli involvert og delta i forskningen. Folkeforskning kalles det.
Vi mennesker blir født lenge før vi er i stand til å klare oss selv, men de tre første leveårene laerer vi raskere enn vi vil gjøre resten av livet. Men hvordan kommer vi oss fra å vaere sårbare nyfødte til å selv kunne løfte hodet og bli gående og snakkende småbarn?
FØDSEL
Når en nyfødt kommer til verden, er det mye vekst som gjenstår. Fra svangerskapets 35. uke begynner det å bli trangt for den lille i magen. Når fosteret blir større, trenger det stadig mer energi, og det er begrenset hva moren makter å forsyne det med. De siste ukene før fødselen begynner veksten å saktne.
Å komme ut i verden for første gang er et stort sjokk for en liten babykropp, og livets første dager er kritiske. Inntil det øyeblikket de kommer ut av livmoren, har morens kropp sørget for alle behov barnet måtte ha. Hun opprettholder en konstant temperatur, fordøyer maten og forsyner fosteret med naeringsstoffer. Hun puster til og med slik at barnet får oksygen. Moren håndterer dessuten alle avfallsstoffer og beskytter mot infeksjoner. Men plutselig må babyen ta vare på seg selv.
Når den kommer ut i fødestuens kalde luft, sørger et kraftig innpust for å åpne lungene og fylle dem med luft. I den trygge livmoren fikk babyen alt den trengte av oksygen gjennom navlestrengen. Da var lungene fulle av fostervann, og hjertet førte blodet utenom dem gjennom en åpning kalt foramen ovale og et rør kalt ductus arteriosus. Nå må den nyfødte puste selv. Hullet i hjertet lukkes, og blodet strømmer inn i lungene. I løpet av bare timer eller dager
etter fødselen lukkes disse åpningene og åren (ductus venosus) som fraktet blod fra navlestrengen til hjertet.
De øvrige organsystemene våkner også til liv. Babyen har øvd på å puste og svelge i livmoren, og nyrene har allerede begynt å fungere. I løpet av 24 timer blir det bevegelse i tarmen, der den fører med seg en mørkegrønn eller svart tjaereaktig substans kalt barnebek. Den inneholder galle, slim, fostervann og annet som babyen har fått i seg i livmoren. Når denne vaesken er ute, kan melkefordøyelsen begynne.
Den nyfødtes magesekk er liten, bare på størrelse med en klinkekule, og derfor våkner spedbarnet med få timers mellomrom for å die. Det får bare i seg noen få munnfuller om gangen.
Morens første melk er tykk og gyllengul. Den kalles råmelk og er fullstappet med energi selv om den har mindre fett enn vanlig morsmelk. Den nyfødte har problemer med å fordøye vanlig morsmelk. Råmelken er imidlertid svaert proteinrik, noe som er perfekt for en voksende baby.
Råmelk har en mildt lakserende virkning som bidrar til å få spedbarnets tarmer i gang, og den bringer med seg et hemmelig våpen: antistoffer. De nøytraliserer bakterier og virus, klumper dem sammen og ødelegger dem. Under graviditeten overføres antistoffene fra mor til barn via morkaken, men denne typen immunitet er bare midlertidig. Babyene må danne sine egne, men dette tar flere måneder. I mellomtiden gir råmelken dem en boost, slik at de vernes mot infeksjoner.
Den nyfødte har også sine egne knep for å overleve denne sårbare perioden. Selv om de har mye å laere, blir babyer født med noen viktige, innebygde reflekser. Dette omfatter enkle ting som å blunke, svelge og gjespe, samt noen litt mer kompliserte reaksjoner.
Søkerefleksen får babyene til å vende på hodet eller åpne munnen når noe berører leppene deres, og sugerefleksen får dem til å suge hvis noe berører ganen deres. Disse instinktene hjelper dem til å innta naering.
Så har man moro-refleksen og griperefleksen. Den første inntrer når spedbarnet føler at det faller. Da strekker det ut armene og beina, og krummer ryggen før det krøller seg sammen. Den andre gjør at fingrene og taerne krummer seg ved berøring av håndflate eller fotsåle. Dette er instinkter som hjelper barnet med å overleve.
DE FØRSTE UKENE
Helt nyfødte babyer kan høre og respondere på lyder, og er født med kimen til et kommunikasjonssystem. De vender hodet mot lys og lyder, skjelner ansiktet til den som holder dem, og skriker når de trenger noe. Det tar bare noen få uker før disse ferdighetene begynner å utvikles. De begynner tidlig å gjenkjenne morens stemme, og snart kan de lage ulike lyder, der de både mumler og gurgler i tillegg til å gråte.
De første ukene kan spedbarn bare fokusere på gjenstander like foran ansiktet sitt, og øynene skjeler ofte. På dette stadiet er øye– hånd-koordinasjonen svak. De første månedene utforsker babyen sine egne hender og fingre, men de klarer ikke å bruke dem ordentlig, og de holder ofte nevene knyttet.
På innsiden utnyttes melken til å utvikle kroppen i en rivende fart. Råmelken er erstattet av vanlig morsmelk som inneholder mer fett, og dessuten enzymer som hjelper fordøyelses– systemet med å få tak i naeringsstoffene.
Morsmelken er også rik på sukkerarter. Disse gir ikke bare energi, de bidrar også til at nyttige bakterier kan kolonisere tykktarmen.
TO MÅNEDER GAMMEL
Spedbarn tilbringer mye av tiden med å spise og sove, og kroppen deres begynner å vokse hurtig. I livmoren delte cellene seg konstant for å danne vev og organer, men etter fødselen forandres veksten. Heller enn å danne nye celler øker spedbarnet størrelsen på cellene det allerede har.
Vevet hos nyfødte er veldig annerledes enn det barn og voksne har. De har mer vaeske rundt muskel- og nervecellene, og cellene inneholder mindre cytoplasma. Med barnets utvikling endres balansen. Muskelcellene utvides og fylles opp med cytoplasma og molekyler som bidrar til muskelsammentrekningen. Nervecellene forlenges, forbindelsene styrkes, det dannes også nye, og vaeskemengden rundt cellene avtar. Med sine nye krefter laerer spedbarna å presse seg opp med hendene når de ligger på magen, de klarer å holde hodet litt stødigere, og bevegelsene blir mindre rykkvise og mer koordinerte.
«Spedbarn er født med innebygde reflekser»
Den raske oppbyggingen av fett under huden bidrar til å holde spedbarnet varmt. Når de når tomånedersmerket, begynner barna allerede å utvikle sosiale ferdigheter. De begynner å følge ting med øynene og å gjenkjenne mennesker på avstand, og de begynner å smile og le.
HALVVEIS TIL ÅRET
Barnet kan endelig holde hodet helt stødig etter rundt 16 uker. De begynner også å presse beina nedover hvis de står mot en hard overflate, og ved seks måneders alder kan de fleste rulle seg rundt, presse seg opp i krabbestilling, og noen kan til og med stå med støtte.
Rundt denne tiden begynner også barnet å bruke synet og hendene sammen. De strekker fingrene etter gjenstander for å få tak i dem, og de begynner å bruke munnen for å granske tingene grundigere. Med all denne ekstra styrken og koordinasjonen behøves ikke lenger gripeinstinktet og moro-refleksen. Disse tidlige sikkerhetsfunksjonene visner bort. Barn ala e rer å flytte leker fra den ene hånden til den andre.
Synet blir også bedre. På dette stadiet blir de mer oppmerksomme på ulike fargenyanser, og de begynner å kopiere ansikts bevegelser. De gjenkjenner og uttrykker og begynner å bli kjent med sin egen stemme. De kan geipe og begynner å lage konsonantlyder som
«ba», «da» og «ga», bruker lyd for å få oppmerksomhet og for å uttrykke seg. De begynner også å gjenkjenne lyder, spesielt sitt eget navn.
For å gi naering til denne utviklingen trenger seks måneder gamle barn ofte å gå over til mer fast føde. Med babyens vekst har fettinnholdet i morsmelken økt fra råmelkens 2 g/dl (2 gram per desiliter) til 4,98 g/dl. Den har gitt energi og bidratt til et økende fettlager under huden. Men nå er fordøyelsessystemet klart for mer.
Den nyfødtes fordøyelsesorganer er ikke bare mindre enn en voksens, de fungerer også annerledes. De produserer andre mengder enzymer og galle, og de opererer med en annen pH-verdi. Men ved seks måneders alder begynner ting å endre seg. De første tennene viser seg, først fortennene i underkjeven, og deretter i overkjeven. Svelgeevnen forbedres, og fordøyelsessystemet begynner å produsere enzymer for å bryte ned komplekse matvarer.
ETTÅRSDAGEN
Innen den første fødselsdagen begynner barn å utvikle komplekse adferdsmønstre. De har favorittgjenstander og favorittmennesker. De begynner å forstå «objektpermanens» – tanken om at ting og mennesker fortsatt eksisterer selv om du ikke kan se dem. De ser etter skjulte gjenstander og begynner å få en forståelse av gravitasjonens virkning ved å laere å slippe ting og se hvordan de faller ned på bakken.
De begynner også å besvare henvendelser og selv forlange ting. De vil kopiere og bruke gester som vinking, peking og hoderisting. Nå skal de også kunne forstå kjente ord og følge enkle instrukser, i tillegg til å hjelpe til med oppgaver som påkledning. Og det viktigste er at de begynner å kommunisere ved hjelp av «babling».
Koordinasjonen er også blitt bedre. Gripeinstinktet er borte for lengst, og de kan lett flytte gjenstander fra den ene hånden til den andre. De kan plukke opp små ting mellom tommelen og pekefingeren, og de vil prøve ut nye gjenstander ved å riste og banke. De begynner å gå på to bein mens de holder seg fast i gjenstander for å holde balansen. Noen har allerede tatt sine første skritt.
Hullet som førte blod til hjertet før barnet ble født, er nå helt gjengrodd, de bakre tennene begynner å trenge fram, og fordøyelsessystemet kan håndtere fullverdige måltider. Lungene har flere luftblaerer, noe som gir økt område for luftutveksling, og hjernen har utviklet milliardvis av nye forbindelser.
De neste månedene blir babyen et småbarn. Nå begynner barna å utvikle en forståelse av omverdenen, og de ønsker større uavhengighet. De laerer å gå, de begynner å snakke, og de kan leke enkle leker. Menneskebabyer er både små og sårbare, men i løpet av noen få korte måneder er de allerede på god vei med oppveksten.
«For å gi naering til denne utviklingen trenger seks måneder gamle barn ofte å gå over til fast føde»