En stjernes død kan skape intrikate kosmiske gasskyer.
Til tross for deres navn har faktisk ikke planetariske tåker noe med planeter å gjøre. De er skall av gass som dannes når mindre stjerner (de mellom 0,8 og 8 ganger Solas masse) går tomme for hydrogenbrensel å fusjonere. Etter hvert som fusjonen avtar, blir stjernens kjerne ustabil. Da krymper den sammen og blir stadig varmere. Dette setter i gang fusjonen av helium til tyngre atomer som karbon og oksygen. Strålings trykket fra denne andre syklusen med fusjon fører til at stjernens ytre lag utvides, og stjernen blir til en rød kjempe.
Når heliumet er brukt opp, er ikke stjerner med lav masse varme nok til å fortsette å fusjonere enda tyngre grunnstoffer. Strålingstr ykket fra heliumfusjonen skyver den røde kjempens ytre lag utover i rommet og skaper skyliknende skall av gass. Stjerneresten som forblir i midten av skyen – stjernens kjerne – avgir stråling som ioniserer de omkringliggende gassene. Det er dette som gjør at vi kan se slike planetarisk tåker.
Planetariske tåker varer ikke lenge, sett i en kosmisk tidsskala. Etter ca. 10 000 år avkjøles stjernekjernen som er igjen, til den ikke lenger sender ut nok energi til å ionisere den omkringliggende skyen. Da blir tåken usynlig for oss.
Massive skallDet er anslått at hver av Katteøyetåkens gass-skall inneholder like mye masse som alle planetene i vårt solsystem til sammen. Sommerfugltåken, NGC 6302 Gass og støv som er utstøtt fra en døende stjerne, raser utover verdensrommet i over 965 600 km/t og danner denne «sommerfuglen» som strekker seg to lysår. Ultrafiolett stråling som strømmer fra stjernekjernen, gjør at gassene lyser. Konsentriske skyerDe distinkte skallene i Katteøyetåken antas å ha blitt dannet da den sentrale stjernen utstøtte sin masse i en serie av pulser 1500 år fra hverandre.Hvordan ble dette virvlende mønsteret avgass og støv dannet? StjernekjernePlanetariske tåker omgir restene av døende stjerner. Mange av disse restene er utrolig varme, ettersom kjernen til den tidligere røde kjempen fortsetter å trekke seg sammen. Kompleks dannelse Katteøyetåken var blant de første planetariske tåkene som ble oppdaget av astronomer, og er en av de mest komplekse vi kjenner til. Spirograftåken, IC 418Denne planetariske tåken er rundt2000 lysår unna Jorda. Dette kunstig fargede bildet viser ionisert nitrogen i rødt og oksygen i blått. Opprinnelsen til dens intrikate spirografliknende mønstre er ikke godt forstått. IoniseringStråling fra stjernekjernen overfører energi til gassmolekyler i tåken. Det gjør at de sender ut høyenergiske fotoner og gløder i forskjellige farger, avhengig av hvilke grunnstoffer som er der. Katteøyetåken