«SVARTE HULL SUGER TIL SEG ALT I NAERHETEN»

I motsetning til den utbredte oppfatningen er ikke svarte hull kosmiske støvsugere som sluker alt i sine omgivelser. Faktisk oppfører de seg ikke helt ulikt en stjerne ved første øyekast. Det er når du beveger deg naermere, at det blir virkelig snodig.

Men la oss ta et skritt tilbake. Et svart hull dannes når sentrum i en enorm stjerne danner en supernova, slik et den tette kjernen kollapser innover i seg selv. Disse kalles stellare svarte hull, og som navnet antyder, har de ganske lik masse som en stjerne. Hvis Sola ble erstattet av et svart hull med tilsvarende masse, ville alle planetene i solsystemet fortsette i samme baner som nå, og ville ikke bli trukket innover umiddelbart. Men Sola har ikke stor nok masse til å danne et svart hull.

I hjertet av galaksen vår finnes det et supermassivt svart hull som kalles Sagittarius A*, og det samme finner vi i sentrum av de fleste andre galakser. Igjen er det tydelig at disse svarte hullene ikke suger alt inn. Noen svarte hull i galakser lenger borte omgis av en kvasar – en superopphetet akkresjonsskive av gass og støv – og noen kan sende ut jetstrømmer.

Men bakenfor et visst punkt kan svarte hull oppføre seg underlig. I ytterkant av den indre kjernen, som kan vaere så liten som noen få kilometer i diameter, ligger hendelseshorisonten. Her er gravitasjonens trekkraft så sterk at ingenting, ikke engang lys, kan unnslippe. På dette punktet vil man kunne si at det svarte hullet suger alt inn. Hva som skjer deretter, er det ingen som vet, fordi det som suges inn, aldri kommer ut igjen.