«VIKINGENE BRUKTE HJELMER MED HORN»
Vikingene var sjøfarende skandinaver som plyndret, handlet og skapte seg et blodtørstig rykte fra 700-tallet til 1000-tallet. De berømte, dyriske hjelmene med horn passet godt til stereotypen, men det finnes intet som beviser at de noen gang brukte slike.
Myten ble popularisert av forfattere og kunstnere som yndet å gjengi vikingene med denne hodepryden. I 1870-årene laget den tyske kostymedesigneren Carl Emil Doepler hjelmer med horn til Wagners nordiskinspirerte operaer, og gis ofte aeren for å ha stadfestet denne stereotypen. Kanskje disse designerne var inspirert av 1800-tallsarkeologenes oppdagelse av hjelmer med horn, men disse viste seg senere å vaere fra før vikingtiden.
Den eneste fliken av bevis som kan ha med vikingene å gjøre, ble funnet ved en gravhaug ved Gjermundbu på Ringerike, men denne hjelmen fra 900-tallet har ikke horn. Det kan hende at slike hjelmer ble benyttet ved seremonier, men det er svaert lite trolig at de ble brukt om bord på krigsskip, for der ville det vaere for trangt, og de ville heller ikke vaert praktiske i strid. Man mener at vikingene heller brukte laerhjelmer, eller hvelvede metallhjelmer med pannebeskyttelse, noe det er blitt funnet rester av. Det er mulig at enkelte vikinger ikke brukte hodebeskyttelse overhodet, noe som kan forklare hvorfor det er funnet så få hjelmer.
Dette er uansett ikke den eneste myten om vikingene. De er gjengitt som skjeggete, analfabete villmenn, men man har siden oppdaget at de stelte seg med kammer og barberkniver, de utviklet et komplekst runealfabet, og selv om noen utgytte mye blod på erobringstokt i fremmede land, levde de fleste fredelig og livnaerte seg av jordbruk og handelsvirksomhet.