Place­bo-ef­fek­ten

Hvor­dan kan suk­ker­pil­ler og sprøy­ter med salt­vann lure sin­net til å hel­bre­de krop­pen?

Ny Vitenskap - - Innhold -

Slik vir­ker for­ven­tin­gens kraft.

Suk­ker­pil­ler dem­per de­pre­sjon, farge­rike kre­mer be­dø­ver hud­en og inn­sprøyt­ning av salt­løs­ning dem­per smer­ter. Placeboeffekten hjel­per godt mot litt av hvert, men hvor­dan fun­ge­rer den egent­lig?

På 1890-tal­let opp­da­get Pav­lov fe­no­me­net be­tin­get re­fleks. De be­røm­te eks­pe­ri­men­te­ne hans la­er­te hun­der å for­bin­de ly­den av en bjel­le med at de fikk mat. Når de hør­te bjel­la, be­gyn­te de å sik­le for­vent­nings­fullt. Det sam­me kan skje oss med medi­si­ner. Vi dan­ner oss as­so­sia­sjo­ner ut fra det vi tid­li­ge­re har opp­levd. Hvis folk tar aspi­rin mot hode­pine, be­gyn­ner de å as­so­si­ere tab­let­te­nes form og smak med at smer­te­ne dem­pes. Om aspi­ri­nen byt­tes ut med place­bo, blir smer­ten li­ke­vel re­du­sert.

Place­bo, som også kal­les «narre­me­di­sin» el­ler «blind­tab­let­ter», la­ges av uvirk­som­me stof­fer som salt­løs­ning, sti­vel­se el­ler suk­ker. Det ser ut og fø­les som ekte vare, men uten noen av de kje­mis­ke virk­nin­ge­ne.

Hele opp­le­vel­sen av å mot­ta be­hand­ling kan få oss til å føle oss bed­re. I en un­der­sø­kel­se fikk folk smerte­stil­len­de krem i to døgn, og de­ret­ter ble den byt­tet ut med place­bo. Del­ta­ker­ne had­de opp­levd at kre­men vir­ket, så de ven­tet at den skul­le fort­set­te å hjel­pe. Også lege- og plei­e­per­so­nel­lets tone, og in­for­ma­sjo­nen de gir folk om hvor­dan be­hand­lin­gen vil opp­le­ves, er med på å be­stem­me hvor­dan folk rea­ge­rer. I det­te til­fel­let vir­ket kre­men hvis plei­er­ne for­sik­ret pa­si­en­te­ne om at den vil­le gjø­re det. Men hvis plei­er­ne sa til dem at kre­men vil­le for­ver­re smer­te­ne, gjor­de den nett­opp det.

Me­di­si­ners ut­se­en­de kan også på­vir­ke for­vent­nin­ge­ne våre. Vi for­bin­der var­me far­ger som rødt, oran­sje og gult med en sti­mu­le­ren­de virk­ning, og blå- og grønn­far­ger med be­ro­li­gen­de mid­ler.

End­rer vi far­gen på en tab­lett, end­res folks for­vent­ning til virk­nin­gen. Og hvis en pil­le kos­ter mer el­ler le­ve­res i en eske med merke­navn, ven­ter vi at den vir­ker bed­re enn bil­li­ge­re el­ler merke­frie al­ter­na­ti­ver. Selv be­hand­lin­gens navn spil­ler en rol­le. En un­der­sø­kel­se vis­te at når nav­net «place­bo» ble satt på et mi­grene­mid­del som he­ter «rizatrip­tan», ble virk­nin­gen dår­li­ge­re. Da et place­bo­mid­del ble kalt «rizatrip­tan», vir­ket det bed­re. Men kom­bi­na­sjo­nen av ekte pre­pa­rat og rik­tig navn ga den al­ler bes­te virk­nin­gen, na­tur­lig nok.

Placeboeffekten fun­ge­rer in­nen­for ki­rur­gi også. Å snit­te opp hud­en og sy den sam­men igjen kan hjel­pe folk med kne­smer­ter, og fals­ke ope­ra­sjo­ner kan til og med døy­ve an­gina­pla­ger. In­gen­ting be­hø­ver skje in­ne i krop­pen; sy­net og luk­te­ne av syke­hu­set sam­men med hen­del­ses­for­lø­pet rundt en ope­ra­sjon kan lure hjer­nen.

På 1970-tal­let kom de førs­te nevro­bio­lo­gis­ke holde­punk­te­ne for hvor­dan placeboeffekten vir­ker. En be­rømt un­der­sø­kel­se of­fent­lig­gjort i Lan­cet i 1978 så på hva som skjed­de når folk fikk place­bo-smerte­stil­len­de etter en tann­trek­king. Halv­par­ten av del­ta­ker­ne fikk også pre­pa­ra­tet nalox­on, som blok­ke­rer ak­ti­vi­te­ten til de na­tur­li­ge smerte­stil­len­de mid­le­ne vi kal­ler endor­fi­ner. I den un­der­sø­kel­sen hind­ret nalox­e­net place­bo­tab­let­te­ne i å vir­ke, men bare når folk ven­tet at place­bo­et skul­le hjel­pe mot smer­te­ne. Når vi ven­ter at en tab­lett skal dem­pe smer­te­ne, la­ger hjer­nen sine egne smerte­stil­len­de mid­ler.

Ny­ere data ty­der nå på at den­ne virk­nin­gen be­gyn­ner i en del av hjer­nen som kal­les den pre­fron­ta­le cor­tex. Den re­gio­nen tar seg av kom­pleks at­ferd og plan­leg­ging. Når vi for­ven­ter å bli bed­re, set­ter det­te fart i ak­ti­vi­te­ten langs nerve­ba­ner som går ned i rygg­ra­den. MR­skan­ning har vist at placeboeffekten reduserer blod­strøm­men i de de­le­ne av rygg­ra­den som for­mid­ler smerte­sig­na­ler. Å ta place­bo­tab­let­ter ut­lø­ser endor­fi­ner som hind­rer smerte­sig­na­le­ne i å nå hjer­nen.

Placeboeffekten fun­ge­rer mind­re godt på al­z­hei­mer-pa­si­en­ter, som ofte har ska­der på nerve­cel­le­ne i den pre­fron­ta­le cor­tex. Ef­fek­ten kan også blok­ke­res ved hjelp av mag­ne­ter som plas­se­res over hode­bun­nen og for­styr­rer nerve­sig­na­ler i fram­re del av hjer­nen.

Også angst kan blok­ke­re place­bo­mid­lers smerte­dem­pen­de virk­ning. Un­der­sø­kel­ser har vist at folks smer­ter kan for­ver­res bare vi sier til dem at det kom­mer til å skje. Det­te kan til og med få ikke-smerte­ful­le be­rø­rin­ger til å gjø­re vondt, et fe­no­men som kal­les al­lo­dy­ni. Å lese om bi­virk­nin­ger el­ler slå opp syk­dom­mer på in­ter­nett kan va­ere med på å be­stem­me hva vi ven­ter skal skje, og det­te på­vir­ker i sin tur hjer­nen.

Den and­re de­len av hjer­nens place­bo­sys­tem er en kje­misk bud­brin­ger som he­ter ko­lecys­to­ki­nin. Den ut­skil­les når vi er engste­li­ge. Om vi blok­ke­rer det­te hor­mo­nets ak­ti­vi­tet med pre­pa­ra­tet proglu­mid, øker vi placeboeffekten. Det sam­me skjer hvis vi dem­per angs­ten med medi­si­nen dia­zepam.

«End­rer vi far­gen på

en tab­lett, end­res

folks for­vent­ning til

virk­nin­gen»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.