Rom­sø­p­pel

BUR­DE VI BE­KYM­RE OSS FOR ALT SØP­PE­LET VI ETTER­LA­TER I BA­NE RUNDT JOR­DA?

Ny Vitenskap - - Innhold -

– et øken­de miljø­pro­blem

Vi men­nes­ker er ikke spe­si­elt gode til å ryd­de opp etter oss på Jor­da. Det vi­ser seg at vi kan va­ere enda dår­li­ge­re til å ryd­de når vi for­la­ter pla­ne­ten vår. I lø­pet av over 60 år med romfart har vi raskt fylt Jor­das ba­ne med søp­pel. Det kan bli et al­vor­lig pro­blem i den ikke for fjer­ne fram­ti­den.

Den sov­je­tis­ke sa­tel­lit­ten Sput­nik 1 ble den førs­te rom­sø­p­pel­bi­ten i ok­to­ber 1957 etter at den had­de blitt det førs­te men­neske­skap­te ob­jek­tet i ba­ne rundt Jor­da. I ja­nu­ar 1958 had­de ba­nen dens for­falt nok til at sa­tel­lit­ten kom inn i atmos­fa­eren og brant opp, for ald­ri å for­år­sa­ke noen pro­ble­mer. Si­den den gang har vi skutt opp tu­sen­vis av sa­tel­lit­ter i ver­dens­rom­met, og man­ge av dem er blitt etter­latt i ba­ne rundt Jor­da, selv etter at de har slut­tet å fun­ge­re.

Rom­sø­p­pel kom­mer i alle for­mer og stør­rel­ser, fra bi­ter så små som et lite ma­lings­flak til bi­ter så sto­re som sa­tel­lit­ter. Mer enn 7500 sa­tel­lit­ter har blitt skutt opp i rom­met si­den Sput­nik 1, og over halv­par­ten av dis­se er nå av­vik­let og går i ba­ne rundt Jor­da som søp­pel. Om lag 23 000 bi­ter som er stør­re enn en ten­nis­ball, spo­res i ba­ne­ne sine, men det an­slås at det fin­nes mil­lio­ner av mind­re bi­ter. Stør­rel­sen spil­ler in­gen rol­le når de rei­ser i has­tig­he­ter på mer enn 28 000 kilo­me­ter i ti­men. Alle dis­se rom­sø­p­pel­bi­te­ne kan for­år­sa­ke øde­leg­gen­de ska­der hvis de tref­fer et an­net ob­jekt. Rom­sø­p­pel, i lik­het med klima­end­rin­ger, er en av de

tin­ge­ne som er vans­ke­lig å for­stå før det fak­tisk er et pro­blem. Ver­dens­rom­met er stort, så det vir­ker nes­ten uten­ke­lig at små, men­neske­skap­te gjen­stan­der kan ut­gjø­re noen form for pro­blem. Men i lø­pet av åre­ne har vi la­ert at det­te er til­fel­let, etter man­ge fore­koms­ter av kol­li­sjo­ner. Som et re­sul­tat kan ba­ner rundt Jor­da nå va­ere et far­lig sted. Så far­lig at sa­tel­lit­ter ofte må ma­nøv­re­re for å unn­gå søp­pel­bi­ter. Sa­tel­litt­ope­ra­tø­rer må flyt­te sine sa­tel­lit­ter ut av vei­en hvis en søp­pel­bit for­ut­sies å kom­me i sa­tel­lit­tens ret­ning. Selv ting så sto­re som Den in­ter­na­sjo­na­le rom­sta­sjo­nen (ISS) må flyt­tes iblant. I eks­tre­me til­fel­ler går ISS-mann­ska­pet inn i et rom­far­tøy klart til å eva­ku­ere der­som rom­sø­p­pel tref­fer sta­sjo­nen og for­år­sa­ker al­vor­lig ska­de. Hel­dig­vis har det ald­ri va­ert nød­ven­dig å eva­ku­ere.

Å tref­fe noe stort kan va­ere ka­ta­stro­falt, noe en rek­ke hen­del­ser har vist. I 1996 ble en del av den frans­ke sa­tel­lit­ten Ce­ri­se re­vet av da den ble truf­fet av en bit fra en ti år gam­melt Aria­ne­ra­kett. Det­te ble etter­fulgt av en in­ak­tiv rus­sisk sa­tel­litt som traff en ak­tiv ame­ri­kansk sa­tel­litt i 2009. Beg­ge ble knust i tu­sen­vis av bi­ter som fort­set­ter å gå i ba­ne rundt Jor­da i dag.

Men selv små bi­ter kan ut­gjø­re et pro­blem. I 2016 opp­da­get den bri­tis­ke ast­ro­nau­ten Tim Peake at ett av vin­du­ene om bord på ISS had­de fått en sprekk etter å ha blitt truf­fet av en li­ten søp­pel­bit, en­ten men­neske­skapt el­ler en na­tur­lig mikro­me­teoro­i­de. Selv om det ikke var ska­de­lig for sta­sjo­nen, var det be­vis på fa­ren.

En av de mest be­ryk­te­de rom­sø­p­pel hen­del­se­ne inn­traff i 2007. Da for­søk­te Ki­na, mot in­ter­na­sjo­na­le reg­ler, å blå­se opp en av sine egne sa­tel­lit­ter med en ra­kett. Anti­sa­tel­litt-tes­ten på Fen­gyun-1C-sa­tel­lit­ten ble møtt med for­fer­del­se, da det pro­du­ser­te en sky av tu­sen­vis av søp­pel­bi­ter som spred­te seg rundt Jor­da in­nen to år. Rom­søp­pe­let fra hen­del­sen va­rie­rer i høy­de fra noen få hund­re til noen få tu­sen kilo­me­ter over Jor­da, og noe av det vil sann­syn­lig­vis for­bli i ba­ne på ube­stemt tid. For­ståe­lig nok har in­gen na­sjon noen gang gjen­tatt den­ne tes­ten, og for­hå­pent­lig­vis vil det ald­ri skje igjen.

Vi kan spo­re rom­sø­p­pel tak­ket va­ere grup­per som US Space Surveil­lance Network, som hol­der øye med de mer enn 23 000 ob­jek­ter stør­re enn en ten­nis­ball som sve­ver over oss. Dis­se mind­re bi­te­ne, hvor­av den ene sann­syn­lig­vis var år­sa­ken til sprek­ken i ISS-vin­du­et, er umu­lig å se. I et for­søk på å få et bed­re over­blikk over de små bi­te­ne ble en en­het kalt Space De­bris Sen­sor (SDS) sendt til ISS i de­sem­ber 2017. Den be­står av en flat fir­kant la­get av tre lag, og vil bli brukt til å over­våke hvor mye rusk som tref­fer ISS. Fra det­te hå­per vi å kun­ne es­ti­me­re hvor man­ge av dis­se mind­re bi­te­ne som er i bane­om­løp. Å be­skyt­te seg mot dem er imid­ler­tid mye vans­ke­li­ge­re. Rom­far­tøy­et må ha til­strek­ke­lig med lag for å sik­re at dem som er om bord kan over­le­ve i til­fel­le de blir truf­fet.

I et for­søk på å be­gren­se meng­den søp­pel i ba­ne er det nå satt opp en rek­ke ret­nings­lin­jer. Selv om det­te ikke vil be­gren­se meng­den søp­pel som al­le­re­de er i ba­ne, kan de hjel­pe oss med å hind­re at pro­ble­met vokser. For ek­sem­pel er

«Vi har raskt fylt Jor­das ba­ne med søp­pel»

sa­tel­litt­pro­du­sen­ter nå på­lagt å sør­ge for at sa­tel­lit­te­ne de­res bren­ner opp i atmos­fa­eren in­nen 25 år etter at opp­ga­ve­ne til sa­tel­lit­ten er gjen­nom­ført, en­ten ved å bru­ke egne fram­drifts­ra­ket­ter for å kom­me ned el­ler bli plas­sert i en lav ba­ne hvor det er nok atmos­fa­erisk mot­stand til å få tvin­ge dem ned med ti­den.

Hel­dig­vis er det fort­satt håp når det gjel­der søp­pel­bi­ter som al­le­re­de er i ba­ne. En rek­ke for­slag er blitt lagt fram med sik­te på å ryd­de opp ro­tet i fram­ti­den. Dis­se for­sla­ge­ne in­klu­de­rer bruk av la­se­re fra Jor­da for å prø­ve å sky­ve rom­sø­p­pel til­ba­ke i atmos­fa­eren vår, hvor det kan bren­ne opp. And­re har an­ty­det å sky­te opp nye rom­far­tøy med nett om bord og bru­ke dis­se til å fan­ge døde sa­tel­lit­ter og brin­ge dem ned igjen. Det er også for­slag om å in­klu­de­re lik­nen­de til­tak på nye sa­tel­lit­ter for å sik­re at de ikke blir va­eren­de igjen i rom­met.

I de­sem­ber 2016 send­te Ja­pan opp et opp­drag for å tes­te ut en slik me­to­de kalt Kou­no­to­ri In­te­gra­ted Tet­her Ex­pe­ri­ment (KITE). Ide­en var å for­len­ge en li­ne fra et rom­far­tøy og sen­de strøm gjen­nom det. Det­te vil­le ska­pe en drag­kraft som drar i rom­ski­pet som grad­vis vil sen­ke ba­nen dens. Dess­ver­re end­te opp­dra­get i fias­ko, men det er fort­satt mu­lig at noe som det­te kan bli in­klu­dert på sa­tel­lit­ter i fram­ti­den for å brin­ge dem til­ba­ke til Jor­da. Det­te er en pres­se­ren­de be­kym­ring, da vi sky­ter opp sta­dig fle­re

«Å fin­ne må­ter å fjer­ne rom­sø­p­pel på vil va­ere av­gjø­ren­de»

sa­tel­lit­ter i ver­dens­rom­met. Dis­se in­klu­de­rer ku­be­sa­tel­lit­ter (små sa­tel­lit­ter som ikke er stør­re enn brød) som dri­ves av uni­ver­si­te­ter og and­re in­sti­tu­sjo­ner som gir en bil­lig mu­lig­het for å nå ut i ver­dens­rom­met. Man­ge av dis­se har in­gen form for egen fram­drift, og en stu­die i 2015 vis­te at en fem­te­del av dem over­tråd­te opp­drags­gren­sen på 25 år, en­ten util­sik­tet el­ler som et re­sul­tat av ba­nen de ble plas­sert i.

Alt vi har nevnt så langt, pe­ker mot et mye stør­re pro­blem – Kess­ler-syn­dro­met. Tan­ken er at kol­li­de­ren­de rom­sø­p­pel kan star­te en kjede­re­ak­sjon av kol­li­sjo­ner i ba­ne rundt Jor­da, øde­leg­ge fle­re og fle­re sa­tel­lit­ter, og til slutt gjø­re noen om­rå­der rundt Jor­da ubru­ke­li­ge. Det kan vir­ke usann­syn­lig, men jo fle­re ting vi sky­ter opp i rom­met, desto mer sann­syn­lig blir et slikt sce­na­rio.

Rom­sø­p­pel er et pro­blem som ikke kom­mer til å for­svin­ne med det førs­te, og med sta­dig fle­re sa­tel­lit­ter som sky­tes opp i rom­met, øker ri­si­ko­en for kol­li­sjo­ner. Når våre am­bi­sjo­ner øker, må vi be­vi­se at vi er i stand til å hol­de rom­met ryd­dig før det er for sent.

Noe rom­sø­p­pel, slik som Sky­lab og Sput­nik-sa­tel­lit­te­ne, re­tur­ner­te etter hvert til Jor­dasatmos­fa­ere.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.