Det perfekte surfebrettet

Slik bygges brettene som gjør det mulig å ri på bølgene.

Slik bygges brettene som gjør det mulig å ri på bølgene.

Surfing forbinder vi gjerne med Californias strandfestmiljø fra sekstitallet, men sporten er flere hundre år gammel.

I gammel tid red polynesiske stammer på bølgene med trebrett. Men da de moderne brettene ble utviklet på nittenhundretallet, bredte surfekunsten seg over resten av verden.

Opprinnelig ble surfebrett laget bare av tre. Først i 1946 begynte glassfiberbrettene å gjøre seg gjeldende på skumtoppene. Gründeren Hobart Alter konstruerte det første moderne surfebrettet i 1958, da han lagde brett med kjerne av polyuretanskum og utviklet en laminering s prosess til å bygge oppbrettet s ytterskall av vevd glassfiberduk innstøpt i kunststoff. På den måten ble brettene ekstremt lettflytende og fleksible, men likevel svaert solide.

Tradisjonell, stiv polyuretanskum brukes fortsatt som kjernemateriale i mange av dagens brett. Ekspandert polystyren med perlestruktur kan også brukes i kjernene, men det materialet er uforenlig med polyestermassen som brukes til å støpe fast glassfiberduken på tradisjonelle brett.

I en verden hvor varer gjerne masseproduseres på fabrikker, har surfebrett ennå ikke sluttet seg helt til den trenden. De bygges fortrinnsvis for hånd, derfor kan de leveres i de forskjelligste størrelser og fasonger, eller for den saks skyld spesialformet etter den enkelte brukerens ønske. Det finnes omkring 23 millioner surfere på verdensbasis, og surfebransjen omsetter for 50–60 milliarder kroner i året.