Soldrevne fly
Teknologien og teamarbeidet bak den første jordomflyvningen uten drivstoff.
Ijuli 2010 tok eksperimentflyet Solar Impulse av. Det var ikke historiens første soldrevne fly, men teamet bak prosjektet hadde gjort en historisk bragd – de hadde utnyttet energien i sollyset til å fly i 26 timer, hvorav ni timer i nattemørke. Denne prototypen satte åtte verdensrekorder, men den ble fort overgått av etterfølgeren.
Solar Impulse 2, som gjerne kalles Si2, sto ferdig i 2014. Denne utgaven var beregnet på å gjennomføre første drivstoffløse jordomflyvning. Si2 overtraff alle forventninger og fløy rundt Jorda i 17 etapper som til sammen tok 558 timer og sju minutter. Teamet tilbakela over 43 000 km med en snittfart på 75 kilometer i timen uten å bruke en dråpe drivstoff.
Fly står for over to prosent av verdens karbonutslipp, så det satses hardt på å redusere mengden av fossilt drivstoff som blir brukt. Teknikere og forskere arbeider for tiden med en rekke forskjellige muligheter, men siden hydrogen er sikkerhetsmessig betenkelig og biodrivstoff ennå ikke har gjort sitt inntog i luftfarten, begynner enkelte produsenter å konsentrere seg om solkraft.
I likhet med solpanelene på hus og hytter bruker Si2 fotovoltaiske celler, det vi kaller solceller, til å lage strøm av sollys. Disse cellene er løvtynne og laget av silisium, som er en halvleder – et stoff som både kan lede støm og isolere. Når sollysets fotoner treffer en celle, tvinger det elektroner til å flytte seg fra den ene siden av det løvtynne materialet til den andre. Denne elektronstrømmen utgjør elektisitet, som fanges opp av en tilknyttet krets. Si2 har over 17 000 slike celler montert på oppovervendte flater. Strømmen fra cellene driver flyets elmotorer, som i sin tur drar propellene. I tillegg lades batteriene om bord for flyvning på nattetid.
Målet med Solar Impulse var å flytte grensene, ikke bare for å sette en verdensrekord, men for å vise at denne teknologien kunne vaere et aktuelt alternativ for framtidens flyvning. «Å fly rundt verden er en stor utfordring», sa direktør, medstifter og pilot André Borschberg i en uttalelse. «Det er mer enn bare en demonstrasjon, det er en bekreftelse på at disse teknologiene virkelig er driftssikre og pålitelige.»
Store utfordringer var ikke noe nytt for Borschberg og hans medpilot Bertrand Piccard. Den garvede eventyreren Piccard hadde satt en rekord da han gjennomførte tidenes første nonstop ballongferd rundt kloden i 1999, mens Borschberg som tidligere sveitsisk militaerflyver hadde hatt sine egne møter med livsfare; han hadde overlevd et helikopterhavari og en snøskredulykke. Jordomflyvningsprosjektet deres skulle komme ut for tekniske problemer og elendige flyforhold, men
«Soldrevne fly kan komme i kommersiell trafikk i løpet av noen tiår»
takket vaere dyktigheten og erfaringen til de to pilotene og Solar Impulse-teamet ble ferden vellykket.
Den beste avgangstiden for et soldrevet fly er naturlig nok om morgenen, slik at dagslystimene kan utnyttes best mulig. I all flyvning er vaeret en viktig faktor, men det var ekstra viktig for Si2. Et fly blir mer sårbart for urolig luft jo større baereflate det har i forhold til vekten, og med vingespenn som en Jumbo og vekt som en personbil var det vanskelig å holde stø kurs ved avgang eller landing i sterk vind. Når Si2 skal ta av, må en kombinasjon av batterikraft og solenergi først få propellene i gang. Da kan den lette maskinen sette seg i bevegelse og løfte seg mykt og rolig fra rullebanen.
Den stiger langsomt mens piloten omhyggelig holder seg unna eventuelle tette skyer som kan skygge for det uunnvaerlige sollyset. Flyet svinger blant annet ved hjelp av asymmetrisk motorkraft, det vil si at en propell på den ene vingen drar litt hardere. Solcellene lader fartøysbatteriene på dagtid, samtidig som flyet stiger til 28 000 fot (8500 m) og glir gradvis ned til 5000 fot (1500 m) i løpet av natten for å spare energi. Når turen går mot slutten, stopper maskinen motorene og går inn for landing i glideflukt.
De to pilotene vekslet på å fly, de byttet plass for hver etappe. Selv om Si2 var en enseter, var de aldri alene i lufta. På bakken gjorde støtteteamet alt som kunne gjøres for at de skulle vaere trygge. De startet i Abu Dhabi, fløy østover gjennom Asia og krysset Stillehavet, USA, Atlanteren og Europa før de til slutt kom tilbake til Abu Dhabi. Den lengste etappen var kryssingen av Stillehavet, den tok 117 timer og 52 minutter med André Borschberg bak spaken.
Men er dette den grønne teknologiens framtid? Vi har fortsatt langt igjen, men det er ikke urealistisk å tenke seg at soldrevne fly kan komme i kommersiell trafikk i løpet av noen tiår. Solar Impulse overtraff alle forventninger og viste hvor mye vi allerede kan få til.
Etter landing på siste etappe av den utrolige ferden talte Bertrand Piccard til menneskemengden som ventet på ham: «Ikke nok med at dette er en førstegangshendelse i flyvningens historie, det er først og fremst en førstegangshendelse i energiens historie. Jeg er sikker på at vi innen ti år får se elektriske fly som frakter passasjerer på kort- og mellomdistanseruter. Solar Impulse er bare begynnelsen. Bygg videre på dette!»