Placebo i hjernen
Vitenskapens perspektiv på hva som foregår i hjernen når vi tar et placebomiddel.
Placeboeffekten er basert på innbilning. Den styres av de delene av hjernen som er ansvarlige for angst, belønning og smerte. Hjernebarken styrer de høyeste hjerneprosessene, som bevissthet og intelligens. Området lengst fram kalles prefrontal cortex og tar seg av kompleks atferd, deriblant reaksjonen vår på placebo.
Når vi tar en sukkerpille og tror den vil hjelpe mot smerter, sender den prefrontale cortex meldinger til smertekontrollnevroner som kalles den sentrale grå massen. Disse sender naturlige, morfinaktige smertestillende stoffer til hjernestammen og får den til å utskille serotonin. Da vil nye smertestillende midler, enkefaliner, oversvømme ryggmargen og blokkere smertesignaler før de kan nå hjernen. Samtidig strømmer dopamin inn i hjernens belønningssystem og hjelper oss å merke mindre til smertene.
Det meste av arbeidet med å undersøke placeboeffektens virkemåte har konsentrert seg om smerte, men blindtabletter kan påvirke andre aspekter ved helse og sykdom også. Folk med Parkinsons sykdom får skadet nerveceller i en del av hjernen som kalles substantia nigra. Disse skadde nervecellene slutter å skille ut dopamin, og dette fører til bevegelsesproblemer som blir verre med tiden.
Placebomidler kan øke dopaminmengden i hjernen til folk med Parkinsons sykdom. Hvis de venter å få reell behandling og tror de vil bli bedre, stiger dopaminnivået av seg selv.
Immunforsvaret kan også reagere på placebo. I 2002 klarte doktor Göbels forskningsgruppe ved Duisburg-Essen-universitetet å laere opp immunforsvaret ved hjelp av en smakssatt drikk. Gjentatte ganger dempet de immunforsvarets aktivitet med et middel som heter cyclosporin A. Hver gang lot de drikken ledsage behandlingen. Da denne assosiasjonen var etablert, trengte de ikke legemiddelet mer. Drikken kunne dempe immunforsvaret på egen hånd.
I 2008 gjentok de eksperimentet med allergier. Denne gangen ga de antihistaminer med den smakssatte drikken. Da endte det med at folk følte seg bedre av drikken selv etter at antihistaminene ble fjernet, men ufattelig nok reduserte drikken også aktiviteten til allergifremkallende blodlegemer som kalles basofile.
Vi forstår ikke placeboeffekten fullt ut, men den er ikke til å komme bort fra. Hver gang vi får medisinsk behandling, er deler av prosessen psykisk, og helsepersonell bruker allerede disse kunnskapene til å hjelpe oss å bli bedre.
Det finnes to typer placebo. Rene placebomidler gjør ikke noe kjemisk med kroppen. Eksempler er sukkerpiller og saltløsnings injeksjoner. Urene placebomidler er behandlinger som har kjemiske virkninger, men ikke for den tilstanden de brukes mot. Antibiotika er et eksempel. De behandler bakterieinfeksjoner, men skrives ofte ut mot influensa selv om den lidelsen forårsakes av virus.
En spørreundersøkelse blant britiske allmennleger for ikke lenge siden viste at få bruker rene placebomidler, men tre av fire skriver ut urene placebomidler til pasienter minst en gang i uka. Det kan vaere å gi folk kosttilskudd, probiotika, antibiotika eller alternative medisiner. Men det kan også bestå i å innkalle folk til prøver som ikke har så stor reell betydning. Det enkleste er å bruke de positive antydningenes makt.
Det pågår en debatt om hvorvidt dette er etisk, men liknende undersøkelser i andre land har vist at placebo er et utbredt fenomen. Jo bedre vi forstår hvordan det virker, desto bedre vil vi kunne utnytte mulighetene som ligger i det.
«Hver gang vi får medisinsk behandling, er deler av prosessen psykisk»