LOV OG ORDEN I DET VILLE VESTEN
Sheriffer, dusørjegere og omreisende dommere opprettholdt lov og orden.
Hvis det andre grunnlovstillegget i den amerikanske grunnloven – som beskriver retten til å baere våpen – skal laere oss noe, er det at amerikanske borgere gikk gjennom store deler av historien uten et etablert rettssystem. Dette var spesielt tydelig i det gamle vesten, der nybyggerne for det meste måtte ta loven i egne hender. Det at de selv kunne spille rollene som dommer, jury og bøddel førte til en helt unik og farlig form for rettferdighet.
Nybyggerne måtte først gjennomføre den strie reisen til de vestlige områdene og finne de potensielle skattene som lå der, og byene og nybyggerområdene begynte snart å vokse kraftig. En by som opprinnelig var befolket kun av gullgravere og bønder, ble raskt et hjem for store flokker med nye gruvearbeidere og handelsmenn.
Kriminaliteten steg ubønnhørlig i takt med den økende befolkningen, og tyveri, barslagsmål og skytedueller ble raskt mer vanlig. I mangelen på et strukturert rettssystem var det mange nybyggerområder som selv dømte lovbryterne, og korrupsjon var utbredt. Det virket som om lov og rett også måtte ta den strevsomme reisen mot vestkysten.
Etter hvert ansatte de mer etablerte koloniene egne sheriffer og marshaler for å ta seg av lov og orden. Disse mennene fengslet fylliker og bråkmakere og sporet opp de mer beryktede lovbryterne ved hjelp av innbyggerne. For å tiltrekke seg disse dusørjegerne satte lovens menn opp plakater med bilde av de etterlyste og utlovet en rikelig belønning for en rømling som ble fanget «død eller levende».
De mest berømte skurkene var verdt enorme summer – Jesse James var f.eks. verdt 5000 dollar, noe som var en enorm sum på den tiden.
Hvis de ble tatt i live, ble skurkene av og til presentert for omreisende dommere som kom fra naboområdene for å opprettholde lov og orden. Disse tjenestemennene var ganske forskjellige fra dagens dommere, og de foretrakk uformelle rettssaker. Dommere som satte beina på skrivebordet og tygget og spyttet tobakk, var ikke uvanlig, og det var akseptert oppførsel for en lovens mann. Og den bisarre praksisen sluttet ikke der. I grenseområdene i vest, der penger var mangelvare, ble de velstående partene bøtelagt hvis de ble funnet skyldige i noe kriminelt. Ved minst ett tilfelle måtte den skyldige parten betale med varme klaer til dommeren og marshalen! Penger og vold dominerte i det ville vesten, kanskje enda mer enn i dag.