LASERVÅPEN
En teknologi inspirert av skjønnlitteratur ligger an til å bli et revolusjonerende krigsvåpen. Da H. G. Wells framstilte sine trebeinte angrepsmaskiner fra Mars i romanen War of the Worlds, spredte de død og fordervelse blant menneskene, med sine varmestråler, usynlige energistråler som satte fyr på alt de traff. Folk omkom og marsboerne gikk sin seiersgang, de gjorde slutt på menneskehetens periode som klodens dominerende art. Denne banebrytende science fiction-fortellingen utkom i 1898 og satte verdens fantasi i høygir, folk gikk og grublet på hvordan romvesener kunne komme fra Mars og ta oss. Men det var kanskje ingen som forestilte seg at vi hundre år senere ville ha skapt de samme varmestrålene under et annet navn, nemlig laserstråler.
Men i motsetning til romanens varmestråler behøver ikke laserstråler nøye seg med å overopphete mål – selv om det riktignok er en planlagt anvendelse. Disse energistrålene vil bli brukt på mange ulike felt i strid, fra samband til sporing og destruksjon av mål. Alle disse vidt forskjellige bruksmulighetene henger sammen det strålene består av, nemlig elektromagnetiske bølger. Forskjellige bølgelengder i det elektromagnetiske spekteret har ulike fordeler å by på. For eksempel kan blågrønt lys i det synlige frekvensområdet overføre data mellom undervannsbåter med mye raskere og mer presist enn de radiobølgene ubåter bruker i dag. Når det gjelder å fjerne motstandere fra striden, kan laserstråler av infrarød bølgelengde slå ut sensorer eller avgi destruktiv hete.
Vitenskapsmenn og teknikere har gjort enorme framskritt siden lasere første gang ble demonstrert i 1960. I 2014 ble orlogsfartøyet USS Ponce utstyrt med et multifunksjonelt laservåpensystem som kunne stråle ned droner, og mange andre land og selskaper følger tett på USA i forsøk på å skape enda bedre laserteknologi. Kappløpet om teknologisk overlegenhet på slagmarken er i gang, og laseren vil nok snart bli et vanlig syn på bakken, under vann, i lufta og i jordbane.