Venus’ elektriske vinder
Avdekkingen av mysteriet om planetens manglende hav.
Venus er en fiendtlig planet med en kvelende og knusende atmosfaere, skyer av svovelsyre og overflatetemperaturer som er høye nok til å smelte bly. Likevel er det antatt at infernoplaneten kan ha vaert beboelig i minst to milliarder år tidligere i sin historie. Og selv om planeten ikke er et spesielt vennlig sted å leve i dag, kan gamle Venus ha hatt hav av vann blant sine vulkanske formasjoner.
Hele hav må dermed ha forsvunnet i løse luften, noe som har forvirret forskerne – helt til Venus’ elektriske vinder ble oppdaget av ESAs romfartøy Venus Express. Disse kraftige vindene antas å vaere ansvarlige for å skyve oksygen fra atmosfaeren ut i rommet.
Alle planeter har et gravitasjonsfelt. Nå er hypotesen at hver planet med en atmosfaere også har et elektrisk felt. Venus har et betydelig elektrisk felt, som er første gang man har målt et elektrisk felt rundt en planet. Mens tyngdekraft holder atmosfaeren rundt planeten, skyver den elektriske kraften de øvre lagene i atmosfaeren utover i verdensrommet.
Den elektriske vinden kan også spille en viktig rolle på Mars. NASAs MAVEN-oppdrag er i gang på den røde planeten for å løse det fire milliarder år gamle mysteriet om hvor Mars‘ atmosfaere og hav forsvant.
Å forstå rollen til elektriske vinder kan bidra til å forbedre estimater av størrelsen og plasseringen av beboelige områder rundt andre stjerner.