Ar­ven etter Man­hat­tan­pro­sjek­tet

Ny Vitenskap - - Historie -

Etter slut­ten på and­re ver­dens­krig fort­sat­te USA med atom­prøve­spreng­nin­ger. Ver­den had­de ald­ri før sett et vå­pen som kun­ne øde­leg­ge så raskt og full­sten­dig, og etter hvert som atom­al­de­ren star­tet, var det fle­re land som heng­te seg på atom­vå­pen­kapp­lø­pet. De fyl­te opp med egne vå­pen for å av­skrek­ke and­re atom­mak­ter fra å an­gri­pe.

Sov­jet­unio­nen bruk­te in­for­ma­sjon fra spio­nen Klaus Fuchs og tes­tet sin førs­te atom­bom­be i Ka­sakh­stan i 1949. Stor­bri­tan­nia de­to­ner­te sin Hur­ri­ca­ne i 1952, Frank­ri­ke fulg­te etter med Blue Ger­bil i 1960, og Ki­na gjennomførte sin førs­te test i 1964.

Ame­ri­ka­ner­ne has­tet også med å ut­vik­le hydro­gen­bom­ben, som de de­to­ner­te i 1952 i Stille­ha­vet og ut­slet­tet øya Elu­ge­lab full­sten­dig. Og med enda mer in­for­ma­sjon fra Fuchs kon­stru­er­te Sov­jet­unio­nen sin egen hydro­gen­bom­be på 58 mega­tonn, som ble sprengt i 1961.

I 1968 bls USA, Sov­jet og Stor­bri­tan­nia eni­ge om en ikke­spred­nings­av­ta­le for å be­gren­se ut­bre­del­sen av atom­vå­pen. De opp­ford­ret også til de­ling av fre­de­lig atom­tek­no­lo­gi som skul­le va­ere med på å ut­vik­le nye tek­no­lo­gi­er som atom­kraft og atomme­di­sin som kun­ne nå så man­ge men­nes­ker som mu­lig.

Atom­kraft sør­ger i dag for mer enn ti pro­sent av ver­dens energi­be­hov.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.