Arven etter Manhattanprosjektet
Etter slutten på andre verdenskrig fortsatte USA med atomprøvesprengninger. Verden hadde aldri før sett et våpen som kunne ødelegge så raskt og fullstendig, og etter hvert som atomalderen startet, var det flere land som hengte seg på atomvåpenkappløpet. De fylte opp med egne våpen for å avskrekke andre atommakter fra å angripe.
Sovjetunionen brukte informasjon fra spionen Klaus Fuchs og testet sin første atombombe i Kasakhstan i 1949. Storbritannia detonerte sin Hurricane i 1952, Frankrike fulgte etter med Blue Gerbil i 1960, og Kina gjennomførte sin første test i 1964.
Amerikanerne hastet også med å utvikle hydrogenbomben, som de detonerte i 1952 i Stillehavet og utslettet øya Elugelab fullstendig. Og med enda mer informasjon fra Fuchs konstruerte Sovjetunionen sin egen hydrogenbombe på 58 megatonn, som ble sprengt i 1961.
I 1968 bls USA, Sovjet og Storbritannia enige om en ikkespredningsavtale for å begrense utbredelsen av atomvåpen. De oppfordret også til deling av fredelig atomteknologi som skulle vaere med på å utvikle nye teknologier som atomkraft og atommedisin som kunne nå så mange mennesker som mulig.