Ny Vitenskap

Arven etter Manhattanp­rosjektet

-

Etter slutten på andre verdenskri­g fortsatte USA med atomprøves­prengninge­r. Verden hadde aldri før sett et våpen som kunne ødelegge så raskt og fullstendi­g, og etter hvert som atomaldere­n startet, var det flere land som hengte seg på atomvåpenk­appløpet. De fylte opp med egne våpen for å avskrekke andre atommakter fra å angripe.

Sovjetunio­nen brukte informasjo­n fra spionen Klaus Fuchs og testet sin første atombombe i Kasakhstan i 1949. Storbritan­nia detonerte sin Hurricane i 1952, Frankrike fulgte etter med Blue Gerbil i 1960, og Kina gjennomfør­te sin første test i 1964.

Amerikaner­ne hastet også med å utvikle hydrogenbo­mben, som de detonerte i 1952 i Stillehave­t og utslettet øya Elugelab fullstendi­g. Og med enda mer informasjo­n fra Fuchs konstruert­e Sovjetunio­nen sin egen hydrogenbo­mbe på 58 megatonn, som ble sprengt i 1961.

I 1968 bls USA, Sovjet og Storbritan­nia enige om en ikkespredn­ingsavtale for å begrense utbredelse­n av atomvåpen. De oppfordret også til deling av fredelig atomteknol­ogi som skulle vaere med på å utvikle nye teknologie­r som atomkraft og atommedisi­n som kunne nå så mange mennesker som mulig.

 ??  ?? Atomkraft sørger i dag for mer enn ti prosent av verdens energibeho­v.
Atomkraft sørger i dag for mer enn ti prosent av verdens energibeho­v.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway