Mary Anning
Hun var en foregangskvinne for paleontologien, gravde ut forhistoriske fossiler og var med på å utvide det vitenskapelige studiefeltet.
Mary Anning ble født inn i fattigdom 21. mai 1799 og måtte arbeide hardt fra ung alder. Hun hadde ingen formell utdannelse og laerte å lese på søndagsskolen. Hun vokste opp i kystbyen Lyme Regis i Dorset, og Mary og hennes storebror Joseph tjente til livets opphold ved å selge ammonitt-fossiler til feriegjestene fra farens bod ved sjøen.
Livet endret seg i 1811 da Joseph fant en dyreskalle innkapslet i fjellet. Søsknene var nysgjerrige og hakket hele skjelettet ut av fjellet. De visste det ikke da, men dette var verdens første funn av en Ichthyosaurus, en fiskeøgle fra trias- og juratiden.
Det ble mye oppstyr rundt funnet, og det tok enda mer av da den berømte kirurgen Everard Home skrev en avhandling om Ichthyosaurusen tre år senere. Fossilet ble funnet i et område som nå kalles Jurakysten, en del av Dorset som lå under vann da dinosaurene vandret på Jorda. Klippene der Anning vokste opp, var fylt av fossiler fra juratiden, og hun lette ofte etter fossiler under steiner som hadde erodert eller flyttet på seg under uvaer.
Anning noterte ned alle funn hun gjorde, og etter mer enn ett år uten å finne nye fossiler gjorde hun sin neste oppdagelse i 1821. Da fant hun tre nye ichthyosaurskjeletter. To år senere gjorde hun et enda mer imponerende funn – et komplett plesiosaurskjelett (svaneøgle). Dette var så ekstraordinaert at mange ledende vitenskapsmenn mente det måtte vaere falskt. De kunne ikke tro at en uutdannet, 24 år gammel kvinne kunne finne slike utrolige levninger. I tillegg var samfunnet på den tiden svaert religiøst og tok Bibelen bokstavelig. Derfor var det mange som avviste disse oppdagelsene fordi de kom i konflikt med Bibelens laere.
Til tross for tilbakeslagene kom Anning over flere forbløffende funn. Hun avdekket belemnittfossiler, som er blekksprutliknende skapninger som var blant de første forhistoriske dyrene som kunne sprute blekk. Anning gravde også opp forsteinet avføring som hjalp ekspertene til å forstå kostholdet til de forhistoriske skapningene. Men hennes største funn av alle var det komplette skjelettet av en flygeøgle (Pterosaur) i 1828.
Alle Mary Annings oppdagelser var med på å påvirke fagfeltet paleontologi, siden forskerne begynte å vise større interesse for forsteinede