Kjemi i kos­me­tik­ken

Mo­der­ne kre­mer og sminke er re­sul­ta­ter av åre­lang forsk­ning ba­sert på kje­misk vi­ten­skap, men le­ver de opp til for­vent­nin­ge­ne re­kla­men ska­per?

Ny Vitenskap - - Innhold -

Mat­ten­de sminke

De mat­ten­de sminke­pro­duk­te­ne prø­ver å re­du­se­re blank hud og inne­hol­der in­gre­di­en­ser som ab­sor­be­rer olje og vann. Lei­re er la­get av ok­sy­gen el­ler ok­sy­gen og hydro­gen (hydr­ok­syl­grup­per) og er ord­net i krys­tal­ler med fire el­ler åtte si­der. I midt­en av hver krys­tall sit­ter et atom av si­li­si­um el­ler alu­mi­ni­um. Dis­se struk­tu­re­ne dan­ner tyn­ne lag som ol­jen og van­net blir fan­get mel­lom. Det fin­nes mat­ten­de mid­ler i man­ge pro­duk­ter som pud­der, foun­da­tion, lo­tion, bal­sam, gelé og spray.

Si­li­siume­lasto­me­re er et syn­te­tisk al­ter­na­tiv. De er la­get av kje­der med si­li­si­um, kar­bon, hydro­gen og ok­sy­gen som er bun­det sam­men og dan­ner for­grei­ne­de nett­verk. Dis­se utvider seg når de kom­mer i kon­takt med va­eske, og det hol­der fuk­tig­he­ten unna.

Antirynke­kre­mer

Pro­tei­ner er de vik­tigs­te bygge­klos­se­ne i men­neske­krop­pen, og kol­la­gen og elas­tin er to av­gjø­ren­de ty­per pro­tei­ner som fin­nes i hud­en. De dan­ner et nett­verks­lik­nen­de ramme­verk som hol­der hud­cel­le­ne på plass; kol­la­gen gir struk­tur og elas­tin gir elas­ti­si­tet. Når vi blir eld­re, pro­du­se­rer vi der­imot mind­re og mind­re av begge dis­se, og hud­en be­gyn­ner å mis­te sin fas­te, smi­di­ge struk­tur.

En løs­ning som kos­me­tikk­gi­gan­te­ne be­nyt­ter, er å til­set­te frag­men­ter av pro­tein i sine kre­mer. Det­te er rik­tig­nok med på å glat­te ut ryn­ker, men tro­lig ikke på den må­ten du tror. I ste­det for å re­pa­re­re ram­men av kol­la­gen og elas­tan for­bed­rer frag­men­te­ne hud­struk­tu­ren fra ut­si­den. Sli­ke kre­mer er fuk­ti­ge og elas­tis­ke når du smø­rer dem på, og når de tør­ker, blir de stram­me. Det­te drar i hud­en un­der, og ryn­ke­ne blir mid­ler­ti­dig glat­te­re.

Ble­ken­de tann­krem

Ble­ken­de tann­krem fun­ge­rer som et grovt pusse­mid­del som sli­per bort fil­men av bak­te­ri­er og pig­men­ter som hele ti­den byg­ger seg opp uten­på emal­jen. Den kan der­imot ikke end­re far­gen på ten­ne­ne un­der. For å få ten­ner som er hvi­te­re enn du har fra na­tu­rens side, er kje­misk blek­ing enes­te mu­lig­het. Sli­ke rem­ser med tann­bleke­mid­del inne­hol­der kar­ba­mid­per­ok­sid som bry­ter ned kromo­for­ene, de de­le­ne av mo­le­ky­le­ne som står bak far­gen på ten­ne­ne.

Vann­fast mas­ka­ra

Mas­ka­ra far­ger øye­vip­pe­ne med pig­men­ter som kar­bon (la­get av ufull­sten­dig bren­te pe­tro­le­ums­kje­mi­ka­ler) og jern­ok­si­der (som kom­mer i uli­ke ny­an­ser av rødt og brunt). For å gjø­re på­fø­rin­gen let­te­re blir de blan­det med ol­jer, voks og vann som dan­ner en pas­ta som kan på­fø­res vip­pe­ne med en børs­te. Det kan va­ere bi­voks, skjellakk (en type har­piks fra in­sek­tet Ker­ria lac­ca), la­no­lin (fra sau) og pa­ra­fin.

Vann­fast mas­ka­ra inne­hol­der ofte mer voks og olje enn sine vann­lø­se­li­ge mot­styk­ker, og det gjør at de kan mot­stå fuk­tig­het og hol­de seg på vip­pe­ne len­ger. Men si­den de er la­get for å ikke løse seg opp i vann, kan de va­ere vans­ke­li­ge å vas­ke av. Olje­hol­di­ge sminke­fjer­ne­re lø­ser opp vok­sen som fes­ter pig­men­te­ne til vip­pe­ne. Selve mas­ka­ra­en inne­hol­der noen gan­ger smøre­mid­ler som gly­se­rin og stea­rin, som hind­rer at mas­ka­ra­en klum­per seg. Foun­da­tion

En foun­da­tion inne­hol­der man­ge in­gre­di­en­ser som skal få smin­ken til å se na­tur­lig og fresh ut hele da­gen. Si­li­si­um ab­sor­be­rer fuk­tig­het og olje, mens voks og po­ly­mer dan­ner en for­bin­del­se som fes­ter smin­ken til hud­en. Run­de si­li­sium­mo­le­ky­ler dek­ket med ti­tan­di­ok­sid er med på å spre ly­set, jev­ne ut flek­ker og ska­pe et na­tur­lig ut­se­en­de. Skrubbe­kre­mer

Hud­en er i kon­ti­nu­er­lig for­and­ring, og når nye hud­cel­ler dan­nes, vil de gam­le flas­se av. Skrubbe­mas­ker er med på å gni bort gam­mel hud fra hud­en og gjø­re den my­ke­re og fris­ke­re. Struk­tu­ren i en vaske­klut er egent­lig nok til å skrub­be bort noen av over­flate­cel­le­ne, men en­kel­te be­hand­lin­ger gir en dy­pe­re ren­sing. Skrubbe­kre­mer inne­hol­der små bi­ter av suk­ker, knust nøtte­skall el­ler plast som fun­ge­rer som slipe­mid­del.

Kje­mis­ke pe­elin­ger bru­ker sy­rer

(van­lig­vis sa­li­syl­syre el­ler melke­syre) til å star­te en kon­trol­lert etsing, og krys­tall­sli­ping (mikro­derma­bra­sjon) bru­ker en grov, ro­te­ren­de børs­te som skra­per bort enda mer av hud­ens over­fla­te.

«Skrubbe­kre­mer inne­hol­der bi­ter av suk­ker, nøtte­skall el­ler plast som fun­ge­rer som slipe­mid­del»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.