Skrive­ma­ski­nen

Opp­rin­nel­sen til de me­ka­nis­ke skrive­ma­ski­ne­ne som på­vir­ket ut­for­min­gen av det mo­der­ne tas­ta­tu­ret.

Ny Vitenskap - - Innhold -

Gjen­nom det mes­te av 1900-tal­let had­de nes­ten alle hus, kon­to­rer og sko­ler en skrive­ma­skin. Det­te me­ka­nis­ke ap­pa­ra­tet gjor­de det mu­lig å skri­ve raskt med ryd­di­ge, jev­ne bok­sta­ver.

Hver tast på en skrive­ma­skin går via en type­arm til en me­tall­bok­stav som er lik tas­ten i den and­re en­den. Når en tast tryk­kes ned, svin­ger type­ar­men mot ar­ket. Et tynt bånd med blekk blir løf­tet og hav­ner mel­lom ar­ket og bok­sta­ven når bok­sta­ven tref­fer ar­ket. Da blir det stå­en­de igjen en bok­stav el­ler et tegn i blekk på ar­ket.

Tas­ta­tu­ret ar­bei­der i takt med vog­nen som hol­der pa­pi­ret fast. Den flyt­ter seg en bok­stav– bred­de hver gang du skri­ver et tegn. På noen mo­del­ler rin­ger en bjel­le når du na­er­mer deg kan­ten på pa­pi­ret. Da må vog­nen flyt­tes tilbake til ven­st­re kant av ar­ket med en spak som sit­ter på høy­re side av ma­ski­nen.

De førs­te skrive­ma­ski­ne­ne ble kun dre­vet av skri­ve­rens fing­re, men de sis­te mo­del­le­ne had­de elek­trisk mo­tor, slik at tas­te­ne bare treng­te en lett be­rø­ring. Noen av da­gens for­fat­te­re fore­trek­ker frem­de­les skrive­ma­ski­ner fram­for data­ma­ski­ner, si­den de i all sin en­kel­het er mind­re for­styr­ren­de enn data­ma­ski­ner.

Den bri­tis­ke in­ge­ni­ø­ren Hen­ry Mill fikk det førs­te re­gist­rer­tepa­ten­tet på en skrive­ma­skin i 1714.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.