Skrivemaskinen
Opprinnelsen til de mekaniske skrivemaskinene som påvirket utformingen av det moderne tastaturet.
Gjennom det meste av 1900-tallet hadde nesten alle hus, kontorer og skoler en skrivemaskin. Dette mekaniske apparatet gjorde det mulig å skrive raskt med ryddige, jevne bokstaver.
Hver tast på en skrivemaskin går via en typearm til en metallbokstav som er lik tasten i den andre enden. Når en tast trykkes ned, svinger typearmen mot arket. Et tynt bånd med blekk blir løftet og havner mellom arket og bokstaven når bokstaven treffer arket. Da blir det stående igjen en bokstav eller et tegn i blekk på arket.
Tastaturet arbeider i takt med vognen som holder papiret fast. Den flytter seg en bokstav– bredde hver gang du skriver et tegn. På noen modeller ringer en bjelle når du naermer deg kanten på papiret. Da må vognen flyttes tilbake til venstre kant av arket med en spak som sitter på høyre side av maskinen.
De første skrivemaskinene ble kun drevet av skriverens fingre, men de siste modellene hadde elektrisk motor, slik at tastene bare trengte en lett berøring. Noen av dagens forfattere foretrekker fremdeles skrivemaskiner framfor datamaskiner, siden de i all sin enkelhet er mindre forstyrrende enn datamaskiner.