Et naerblikk på det plastspisende enzymet

For å se PETase-enzymet på molekylnivå benyttet forskerne det britiske anlegget for synkrotonstråling, Diamond Light Source (DLS). Synkrotonen er et slags enormt mikroskop som får elektronene til å akselerere og gi fra seg lys som er ti milliarder ganger sterkere enn Sola. Dette lyset blir så sendt til ulike laboratorier. Etter å ha samlet en stor mengde med PETase ble enzymet krystallisert og deretter utsatt for røntgenkrystallografi ved DLS. Denne prosessen bruker diffraksjon av røntgenstråler for å beregne posisjonen til hvert atom og danne en 3D-modell av enzymmolekylet. «Diamond Light Source bidro nylig til å lage en av de mest avanserte røntgenstrålene i verden. Ved å ha tilgang til dette anlegget fikk vi mulighet til å se en ufattelig detaljert 3D-versjon av atomstrukturen til PETase. Da vi fikk mulighet til å se hvordan denne biologiske katalysatoren var satt sammen, kunne vi skape et mer energisk og effektivt enzym», forteller professor McGeehan.

Vi har produsert 8,3 milliarder tonn med plast så langt. Av dette har 6,3 milliarder tonn blitt til søppel. Plastmolekylene blir brutt ned når de går gjennom bindingsstedet til enzymet PETase.