Ozon­la­get

Vi over­le­ver tak­ket va­ere den tyn­ne blå bob­len av gas­ser som inn­kaps­ler den mer­ke­li­ge klo­den vår.

Ny Vitenskap - - Miljø -

Ur­ha­ve­ne for to mil­li­ar­der år si­den var ikke et vel­dig im­po­ne­ren­de syn. Det fan­tes in­gen fiske­sti­mer, in­gen hval­grup­per, in­gen knei­sen­de tare­sko­ger. Men un­der hav­fla­ten myld­ret van­net av mik­ro­sko­pisk liv. Dis­se pri­mi­ti­ve vann­or­ga­nis­me­ne kun­ne ut­nyt­te kraf­ten fra So­la og om­dan­ne mo­le­ky­ler av vann og kar­bon­di­ok­sid til mo­le­ky­la­ert ok­sy­gen (O2). I de 200 mil­li­ar­der kjen­te ga­lak­se­ne, alle med utal­li­ge stjer­ner og pla­ne­ter, er klo­den vår det enes­te ste­det i uni­ver­set vi vet at det­te kan skje.

De små blå­grønn­al­ge­ne fyl­te den un­ge Jor­da med ok­sy­gen og re­du­ser­te meng­den av kar­bon­di­ok­sid. Det­te la ikke bare grunn­la­get for ut­vik­lin­gen av nytt liv, men det ga også klo­den et be­skyt­tel­ses­lag av gass, kalt ozon­la­get. Høyt oppe i den un­ge atmos­fa­eren ab­sor­ber­te en­kel­te ok­sy­gen­mo­le­ky­ler de ul­tra­fio­let­te strå­le­ne fra So­la og split­tet seg til en­kelt­at­o­mer (O) som slo seg sam­men med mo­le­ky­la­ert ok­sy­gen (O2), slik at det ble dan­net ozon (O3).

La­get fil­trer­te bort de far­li­ge sol­strå­le­ne og be­skyt­tet li­vet på Jor­da mot å bli stekt av den ska­de­li­ge strå­lin­gen. Det­te in­ne­bar at li­vet om­si­der kun­ne be­ve­ge seg opp av van­net. Fin­ner ble sak­te til bein, gjel­ler ble til lun­ger, og li­vet ko­lo­ni­ser­te land­jor­da for førs­te gang, noe som ba­net vei for en eks­plo­siv ut­vik­ling.

Ozon­la­gets gjen­nom­snittstyk­kel­se er bare tre milli­me­ter.Over og un­der: Be­set­nin­gen fra One Stran­ge Rock gjor­de 139 opp­tak i alle ty­per ter­reng.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.