Streik er gam­mel­dags

Rogalands Avis - - Kommentar - KJETIL STAALESEN er spe­sial­råd­gi­ver i LO og skri­ver om øko­no­mi an­nen­hver man­dag Twit­ter: @Staa­les1

Denne nai­ve på­stan­den duk­ker opp inn­imel­lom. Som re­gel fra ar­beids­gi­ve­re som fø­ler seg urett­mes­sig ram­met av en kon­flikt, el­ler fra po­li­ti­ke­re som uan­sett ikke har for vane å tale lønns­mot­ta­ker­nes sak.

Men av og til også fra folk som bur­de vite bed­re. Så la oss kik­ke litt på på­stan­den, si­den det er se­song for slikt.

I Nor­ge er ar­beids­kon­flik­ter re­gu­lert i lov og av­tale­verk. Vi har de­fi­ner­te ram­mer for kon­flik­te­ne. Spille­reg­ler og dom­me­re. Det­te er ut­trykk for si­vi­li­sa­sjon og de­mo­kra­ti. In­ter­esse­mot­set­nin­ger har kom­met til jor­da for å bli. Al­ter­na­ti­vet til or­ga­ni­ser­te strei­ker er ikke fra­va­er av kon­flikt, men kon­flik­ter uten dis­se ram­me­ne og be­grens­nin­ge­ne. Klo­ke ho­der blant både ar­beids­gi­ve­re og po­li­ti­ke­re for­står det­te. De for­står også at de ret­tig­he­te­ne og vil­kå­re­ne nors­ke ar­beids­ta­ke­re i dag har, ikke vil­le sett slik ut uten denne struk­tu­ren.

Had­de norsk fag­be­ve­gel­se va­ert sva­ke­re og hatt dår­li­ge­re selv­til­lit, had­de vi sett mye mer kon­flikt i ar­beids­li­vet enn vi fak­tisk gjør. Ak­sjo­ner og kon­flik­ter vi kan se på TV fra and­re land er uten­ke­lig i norsk ar­beids­liv. Or­ga­ni­sa­sjo­ner som har inn­fly­tel­se på inn­si­den av rom­met står ikke på ut­si­den og sa­bo­te­rer. Det er en vik­tig in­gre­di­ens i den nors­ke suk­ses­sen.

Kan­skje kan For­sva­ret va­ere en bruk­bar pa­ral­lell? Nor­ge har et mi­li­ta­ert for­svar. Ikke for­di vi øns­ker va­ep­net kon­flikt, men nett­opp for­di vi øns­ker å unn­gå det. På sam­me måte har fag­for­enin­ge­ne streike­vå­pe­net i sin verk­tøy­kas­se. Ikke for­di noen øns­ker streik, men for­di ster­ke fag­for­enin­ger med streike­rett fak­tisk fore­byg­ger kon­flikt. «Speak soft­ly, car­ry a big stick», som Ted­dy Roo­se­velt sa. Trus­se­len om

streik (og lock­out) di­si­pli­ne­rer par­te­ne og frem­mer kon­struk­tiv dia­log og fred. Ster­ke virke­mid­ler kre­ver til­bake­hol­den­het av beg­ge par­ter, men det kre­ver også mye av res­ten av sam­fun­net vårt å se sam­men­hen­gen i det­te, og ikke minst, den sto­re ver­di­en.

Mu­lig­he­ten til å gå til lov­lig ar­beids­kon­flikt er selv­sagt helt sen­tral for fag­be­ve­gel­sens evne til å bed­re vil­kå­re­ne for lønns­mot­ta­ker­ne. Det fin­nes noen un­der­li­ge sel­ska­per her og der som kal­ler seg fag­for­enin­ger i nav­net, men som ikke vil for­hand­le kol­lek­tivt og hel­ler ikke kre­ver streike­rett for å få gjen­nom sine krav. Det er stuss­li­ge grei­er. En fag­for­ening som ikke har en tro­ver­dig streike­trus­sel i ar­se­na­let er in­gen fag­for­ening. Kun et inn­kjøps­fel­les­skap for ad­vo­kat­tje­nes­ter og ra­bat­ter. Fag­for­enings­bos­sen Ed­ward Yu­le jr. sa det som trengs å sies om det­te: «Kol­lek­ti­ve for­hand­lin­ger uten streike­rett er bare kol­lek­tiv tig­ging».

Or­ga­ni­sa­sjo­ner som har inn­fly­tel­se på inn­si­den av rom­met står ikke på ut­si­den og sa­bo­te­rer. Det er en vik­tig in­gre­di­ens i den nors­ke suk­ses­sen.

For­hand­lings­ster­ke en­kelt­per­soner kan sik­re både høy lønn og gode vil­kår til seg selv, men de sto­re løf­te­ne kan ar­beids­ta­ke­re bare glem­me å få til uten or­ga­ni­sert sam­ar­beid. Be­talt fe­rie, re­gu­lert ar­beids­tid, tje­neste­pen­sjon, kjøpe­krafts­vekst til alle, rett til over­tid, hvi­le, reise­tid, fød­sels­per­mi­sjon, kom­pe­tanse­he­ving. Det er en sei­er for alle hvis vi som sam­funn kla­rer å hol­de kon­flikt­ni­vå­et lavt. I Nor­ge vet vi at for­hand­lin­ger er gjen­tat­te spill. Streik er et mek­tig vå­pen som mis­ter kraft hvis det bru­kes for ofte. At det fore­lø­pig ikke ble en stor­streik denne gan­gen er et tegn på styr­ke, ikke svak­het.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.