Norske Kvener Midt-Norge
23. mai holdt trøndelagskvenene stiftelsesmøte og det offisielle navnet er Norske Kvener Midt-Norge.
– Da kan vi ta nye medlemmer som for eksempel bor på Nord-Vestlandet eller sør i Nordland. Det er ikke så mange lokallag i Midt-Norge og sørover, mener nyvalgt leder Vilde Christoffersen Walsø.
Foruten Vilde ble Gunn Mogseth Skrove valgt til kasserer og Runar Christoffersen Walsø til sekretaer i det nye lokallaget.
Det var i alt ni stykker som kom på det aller første møtet og det var en del formaliteter og vedtekter å gå i gjennom før man kunne ta den hyggelige biten av møtet.
– Nå gjenstår det å melde laget inn til Brønnøysund så alt er i orden, forklarer Walsø.
Hun synes også det var god stemning og hyggelig å bli bedre kjent med de andre medlemmene når den formelle biten av møtet var over.
– Jeg tror det blir bra å samarbeide med dem. Noen har bakgrunn fra Finnmark og Troms og har vokst opp med det kvenske, mens vi fra Trøndelag ikke kjenner like godt til dette. Derfor er det fint ha ha så stor spredning blant medlemmene. Det er fint å ha mangfoldet, mener Walsø.
Lokale aktiviteter
Blant aktivitetene som ble diskutert var det flere som ønsket å laere seg grunnleggende kvensk, og kanskje også et kurs for å vedlikeholde det man har laert. Det var også flere som synes konserten vi hadde med Beddari og Nilsen var fin og ønsket seg flere slike arrangementer.
– Dessuten var det ønskelig med foredrag om bakgrunnen til kvenene i Norge, slik at vi får mer kunnskap om oss selv. Jeg tror vi får nok å holde på med, fastslår Walsø.
Koskama (slåttemark) og Sokelma (skogland, mo) kvenske stedsnavn, skrevet etter gjeldende rettskrivingsprinsipp, med utgangspunkt i den lokale uttalen.
I Ruijan Kaiku den 28. mai har Kristian Johnsen (KJ) en artikkel om to kvenske stedsnavn i Alta som han lenge har undret seg over. Det er slett ikke merkelig at vi noen ganger lurer på opphavet til stedsnavn i våre flerspråklige områder, og det er ikke alltid lett å forklare dem. Men først: Uansett forklaring på disse navna, så er Koskama (slåttemark) og Sokelma (skogland, mo) kvenske stedsnavn, skrevet etter gjeldende rettskrivingsprinsipp, med utgangspunkt i den lokale uttalen.
Jeg skal prøve å forklare disse navna, men det gjenstår likevel noen spørsmål. Jeg har også hatt kontakt med navnegransker Eira Söderholm, som dessuten er en kjenner av det kvenske navnetilfanget i Alta.
I Norske Gaardnavne (1924, 27) skriver Just Qvigstad, som var språkforsker (samisk, finsk og kvensk), kulturhistoriker, folklorist, skolemann og politiker, at nordmennene kalte jordstykket for Goskamark. Sisteleddet -mark er såkalt folkeetymologisk, sier han videre, dvs. det er ei lekmannsforklaring, og det har han rett i. Qvigstad skriver også «betydning ukjent».
Orddanningselementet -ma i navnet Koskama er ett av mange i finsk og kvensk, og må ikke forveksles med ordet maa `land, jord’. Et eksempel: Av ordet laita `li, skråning’ kan man avlede eller lage et nytt ord laitama som betyr `utkant, ytterstrøk’. Navneleddet Maaheinä- i det lange slåttemarknavnet Maaheinäkentänruto i Tverrelvdalen betyr `enghøy’, og det er sammensatt av maa `land, jord’ og heinä `høy’. Dette navnet hører til den kvenske navnesamlinga fra Alta (om lag 1000 navn). Det finnes en egen artikkel om navnet på nettstedet www. kvenskestedsnavn.no med opplysning om lokal uttale og med henvisninger til gamle kilder.
I det finske digitale navnearkivet som nå er på nett (Nimiarkisto.fi), finner man 19 stedsnavn med navneledd Koskama, alle er fra Kittilä. Her er to eksempel: Koskamajärvi (järvi `vann’) og Koskamaniemi (niemi `nes’). Koskama er navn på en eiendom i Kittilä og Koskama er navn på ei vik i en innsjø i Muonio (kilde: Karttapaikka/Kartplatsen). I navnearkivet er det i tillegg 13 navn med forleddet Koskamo (navn på en eiendom), f.eks. Koskamonjänkkä (jänkkä `myr’). Koskamo er også slektsnavn; noen av leserne husker kanskje den laestadianske predikanten Olli Koskamo fra Masjok i Tana.
I det svenske stedsnavnregisteret (Ortnamnsregistret)
Koskamanavn finner vi også mange i Norrbotten.
Hva betyr så førsteleddet Koska-? Den finske historikeren og navnegranskeren Jouko Vahtola knytter navn som begynner på Koskamo-i Tornedalen med det samiske ordet goaskin `ørn’. Just Qvigstad har f.eks. 10 goaskin-navn i navnelista i boka De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker (1938, 161). Teorien om at navneleddet koska er fra samisk goaskin, er ikke usannsynlig, meiner også navnegransker Söderholm. Hun anser at Koskama-navnet i Alta er et såkalt vandrenavn fra Tornedalen eller Kittilä.
At ordet koski `foss’ er blitt til spekulerer, er ikke sannsynlig.
koska,
slik KJ
Navnet Sokelma er mer kinkig å forklare. Det navnet er ikke, så vidt vi vet, registrert andre steder. På nettstedet www.kvenskestedsnavn. no vises det til Qvigstad (1924, 267) og det samiske navnet Coagalm, som er navn på en grunne i elva i Polmak. Det samiske ordet coagalm `grunne’ finnes sannsynligvis bare i Polmak-dialekten. Vanlige ord for grunner i de samiske dialektene er coagan ’grunne (i elv)’ og coagis `grunne (om vann)’. Det er vanskelig å forklare elementet -lm i det samiske ordet coagalm, synes Söderholm, som antar at det her kan vaere snakk om finsk påvirkning; de første fastboende i Polmak skal ha vaert kvener.
Med det finske orddanningselementet -lma kan man lage såkalte diminutiver av bl.a. terrengord, dvs. nye ord som betegner en mindre form av det som det opprinnelige ordet betegner, f.eks. saarelma `liten holme’ av saari `holme, øy’. Når det gjelder det kvenske navnet Sokelma, så er det en aktuell hypotese at samisk coagan eller coagis kan ligge til grunn for førsteleddet samt orddanningselementet -lma.
Til slutt: Jeg er helt enig med KJ i at de kvenske stedsnavna i Alta er viktige kulturminner, og at den beste måten å verne dem på, er å bruke dem.