Familien ble overvåket
strekk for å drikke. Han skånet oss for fylla. Med mor var det annerledes. Der fløt det mer jevnt, men aldri overstadig. Begge er døde nå, sier han.
Familien er kjent med innholdet i denne saken.
Familiemann. Eindride veier sine ord, forteller at han er kjedelig og reservert i møte med medier, i motsetning til hva vi har hørt om ham i lag med venner. Der kan han vaere et fyrverkeri – en godteripose og et konfettidryss – en interessant fyr som byr på seg selv.
Han er en familiemann med god kontakt med ekser og tidligere koner, deres nye barn og menn.
– Det er trist, det med alkohol. At hele familier blir rammet. Jeg kjenner mange bra folk som er blitt alkoholikere. Rus blir ofte brukt som selvmedisinering. Som flukt og misforstått frihet.
Forfulgt. Pappa Knut Eidsvold var med på å etablere USBL. Eindrides mor, Turid Steen, var skuespillerinne.
Oppveksten bak slottet i en bohembygård i krysset Oscars gate/Meltzers gate var fargerik, i et politisk hjem godt forankret på venstresiden. Foreldrene var kulturinteresserte og fredsengasjerte, men også forfulgte og trakasserte for sitt røde politiske engasjement, som så mange ble under den kalde krigen.
– Det ble en vane gjennom 60- og 70-tallet å bli telefonavlyttet og fysisk overvåket. Når vi kjørte bil, lå overvåkingspolitiet ofte på hjul bak. «Nei, nå er de etter oss igjen», kunne mor si. Foreldrene var politisk aktive, det var «Nei til EEC» og protester mot Pinochet og Vietnam. Det var ei tid med steile fronter og politisk store motsetninger.
Gift tre ganger. Så smiler Eindride, noe han har ikke gjort til en vane de kalde kveldstimene rundt bålet.
– Jeg har vaert gift sju ganger, sier han og setter teatrale øyne i meg.
– Du hadde likt det, fin overskrift. Nei da. Bare tre ganger. Har tre barn i 20-åra fra de to første ekteskapene. Jeg giftet meg igjen, i sommer. Når du finner kjaerligheten er det ingen grunn til å nøle. Nei, hun er ikke halvparten av min alder. Det kunne jeg aldri tenkt meg. Vi er samme generasjon, Unnur og jeg – og begge har voksne barn.
Fengselsopphold. For vel 40 år siden ble unge Eindride fengslet i tre måneder. Han var militaernekteren som også nektet siviltjeneste, fordi den var seks måneder lenger. En skjult straff for å følge en politisk eller pasifistisk overbevisning.
– Fengselsoppholdet ga meg styrke og selvtillit. Det spilte ingen rolle hvem du var eller hva du het, så lenge du forsto spillet og rollen din. Det var testosterontungt med bråk iblant, men jeg holdt meg unna. Jeg laerte mye om det å oppføre seg, forstå kodekser og roller.
Kulturkriger. Etter endt soning og en periode med diverse strøjobber kom han inn på Teagerhøgskolen på fjerde forsøk. Etter ett år ved Rogaland Teater bar det til Nationaltheatret, der han har vaert siden tidlig 90-tall.
– Vet du at det er flere mennesker på norske teatre i løpet av et år enn det er publikum på norske fotballkamper? Jo, det er sant, men fotballen og idretten har langt større plass i medier og offentligheten.
Kulturkrigeren i ham våkner, raddisen også. Han kommer en med ildfull pamflett om viktigheten av kultur - og kraften og nødvendigheten av offentlig satsing.
– I vanskelige tider holder det ikke bare med strømstøtte, sier han.
Kvantefysikk. Når han skal nullstille hodet og koble av, leser han avansert kvantefysikk.
– Fysikk er som poesi, fascinerende – til å forstå, og samtidig helt uforståelig. Det får meg i det minste til å rømme fra alt. Roller, replikker – og meg selv
En lengre versjon av dette intervjuet sto først på trykk i Dagbladet Magasinet, som i likhet med Se og Hør eies av Aller Media.