Et mirakel at jeg lever …
I bare boksershortsen kjempet Robin seg gjennom det intense flammehavet for å finne mamma og pappa.
Inferno i flammer. Robin Heder Torp (20) er sterkt preget av den voldsomme husbrannen i begynnelsen av desember som holdt på å ta livet av ham og foreldrene.
28 prosent av kroppen har vært igjennom tredjegrads forbrenning, to smertefulle hudtransplantasjoner og tre ukers intensiv behandling ved brannskadeavdelingen på Haukeland sykehus i Bergen.
Vi møter ham og kjæresten Amanda Risåsen (18) i kafeen på Bjørkelangen senter, mellom Lillestrøm og riksgrensen mot Sverige.
Viljesterk. Robin beholder lua på – skadene i bakhodet og ryggen er ikke leget. Smertene holder han delvis i sjekk med sterke medisiner.
– Det har vært blod, svette og tårer – og jeg har trent mye, sier hardhausen som bruker ulike teknikker for å holde angsten unna. Derfor sover han godt om natten.
Snudd opp ned. – Det er ingen helter i dette dramaet. Mamma, pappa og jeg gjorde det vi skulle da vi reddet hverandre ut av flammene, forteller Robin som understreker at ingen forlot det nesten overtente huset før alle var i sikkerhet.
Når han viser oss de omfattende brannskadene forstår vi hvor galt det kunne ha gått. Med galgenhumor peker han først på arrene på lårene der hud ble transplantert til rygg og bakhode.
– Jeg jobber som tatovør i Lillestrøm, og dekorerte selv fremsiden av lårene mine. Nå er kunstverkene fra lårene blitt til et lappeteppe på ryggen, smiler den reflekterte unggutten fra Bjørkelangen.
Familien betyr alt. – Det er familiekjærlighet og snarrådighet som reddet oss fra døden. Vi er en sammensveiset familie som alltid har
stilt opp for hverandre. At denne historien har fått en lykkelig utgang skyldes omsorgen vi har for hverandre, fortsetter han.
Sekundene på sin side. Det var om morgenen 5. desember at familiehjemmet i Aurskog sto i full fyr.
– Klokken var litt over sju, og vi lå fremdeles og sov. Jeg husker at jeg bråvåknet av at noen skrek «Robin» flere ganger og jeg hørte lyden av knitring og smell. I bare bokseren stormet jeg ut av sengen, grep etter mobiltelefonen og åpnet soveromsdøra. Da slo flammene i gangen mot meg.
Taket raste. Videre innover til stuen var alt Robin så et stort oransje lys – samtidig som han kjente en infernalsk varme.
– Alternativet var å hoppe ut av vinduet, men jeg kunne ikke forlate huset fordi jeg trodde at mamma og pappa trengte hjelp. Jeg visste også at foreldrene mine ikke ville forlate huset før de hadde funnet meg. Vi risikerte livet for hverandre …
– Med hendene dekket jeg til ansiktet, lukket øynene, trakk pusten dypt og løp gjennom flammene til dit ropene kom fra. Etter bare noen få meter raste deler av taket ned over meg, forteller han.
Ryggen i flammer. – Men jeg klarte å kjempe meg videre med intense smerter i bakhodet og ryggen. Mer husker jeg ikke før pappa grep fatt i meg, og sammen med mamma slukket han flammene som brant på kroppen min og dro meg ut av huset. Jeg fikk med meg at mamma også kom seg ut i siste sekund før tak og vegger raste sammen. Ute var det minus 17 grader og jeg husker det dampet røyk fra brannskadene jeg
hadde pådratt meg.
Full utrykning. – Pappa hadde også smerter fra brannskader på skulderen. Mamma grep etter mobiltelefonen min og ringte nødetatene. Sammen løp vi barbeint mot nabohuset for å få hjelp, husker han.
Snart ankom sykebiler, politibiler og brannbiler. Et ambulansehelikopter ble også rekvirert.
Til Haukeland. Robin ble tatt hånd om av redningspersonell som øyeblikkelig forsto alvoret. Han ble flydd til Ullevål sykehus i Oslo og lagt i narkose før helikopteret tok ham videre til Haukeland sykehus i Bergen.
Hjelpeløs. Mens dramaet pågikk, var Robins kjæreste i Svelvik ved Drammen – sjokkert og hjelpeløs.
– Jeg har grått mye, sier Amanda som var forberedt på at det ville ta lang tid før hun fikk se kjæresten igjen.
– Det verste var at jeg ikke kunne hjelpe ham, men bare snakke sammen i telefonen. Heldigvis klarte han seg bra, og sårene grodde raskt.
Håp. Etter tre uker var han hjemme igjen, og paret fikk feire nyttår sammen. Om litt er han forhåpentlig tilbake i full sving igjen i tatoveringsstudioet.
– Da legger vi nye planer for å bli samboere med vårt eget sted å bo, smiler hun forelsket til Robin.