Glad du lever, Jan-Hallvard
som fortalte at lillebroren var død.
– Det føltes til tider håpløst, og jeg var forberedt på det verste. Jeg hadde vært med på å organisere leteaksjoner etter Jan-Hallvard når han i perioder ble borte for oss. Vi visste jo ikke hva som hadde hendt ham. Det var så jævlig en stund at tanken om å få et dødsbudskap føltes realistisk, sier han ærlig til Se og Hør.
Testet ut. I hjembygda Kyrksæterøra – 11 mil sørvest for Trondheim, havnet Jan-Hallvard tidlig i feil miljø. Unggutten med ADHD er bare 11–12 år når moren finner han full for første gang. Kun ett år senere prøver han narkotika. Den vonde spiralen er i gang.
Da han avslutter ungdomsskolen får han også diagnosen dysleksi. Skrivevanskene hadde allerede ødelagt mye av skolegangen. I årene som kommer skal rusmisbruket og den kriminelle løpebanen gå hånd i hånd.
– Skammet meg. – Det var jo én ting du ville ha – og det var stoff. Hvis du ikke har penger – da blir du kriminell. Da begår du lovbrudd for å få penger til å kunne kjøpe det du trenger. Sånn gikk dagene – og årene. Jeg skammet meg over hva jeg holdt på med og hvordan jeg var, for jeg visste at det tok seg ikke godt ut med tanke på hvor broren min var, sier Jan-Hallvard til Se og Hør – og siktet til Pål Andrés fotballkarriere som skjøt fart i Rosenborg.
Kunne blitt drept. Fotballens veier fører Pål André til Ulsteinvik i 2012. Kontrakten med Rosenborg hadde gått ut og via Byåsen hadde han nå havnet på Vestlandet. Noen timer før Hødd skal spille borte mot Mjøndalen i 1. divisjon om høsten, får Pål André telefonen han fryktet. Faren forteller at Jan-Hallvard er skutt i ryggen – men han lever.
På sykehuset i Trondheim viser det seg at kula har truffet halvannen centimeter fra ryggmargen og to centimeter fra hjertet. Pål André ble rystet.
Skremt. – Jeg var livredd. Dette er bare så fjernt og vanskelig å forstå for oss andre – som ikke har vært der og fått en pistol pekende mot oss. For så brutalt er det i noen miljøer …
Til Se og Hør forteller Jan-Hallvard at han dro fra sykehuset straks legene hadde operert ut kula.
– Jeg ville selvfølgelig ha vært der lenger. Men jeg jo hadde andre planer … sier han – og legger til at han har brydd seg lite om hendelsen i ettertid.
Vendepunktet. Senere den høsten har lille Hødd fra Ulsteinvik kommet frem til selveste cupfinalen på Ullevaal stadion. Kong Harald er på plass. Monarken får med seg hvordan den lekne trønderen briljerer i kampen, hvor Hødd slår Tromsø. Mens Pål André nyter øyeblikket i karrieren – står Jan-Hallvard med familien på tribunen. Han er ruset og i sitt eget mørke.
En tid senere kommer vendepunktet. Politiet finner han sterkt forkommen på et toalett i Trondheim etter inntak av narkotika
– Det var kanskje der jeg fikk en åpenbaring om at jeg måtte skjerpe meg. Da var jeg på bunnen. Tidligere hadde jeg dratt inn og ut på avrusning fordi mamma og pappa ønsket det. Men når du gjør ting fordi andre ønsker det, hjelper det ikke. Du må ville det selv, poengterer han til Se og Hør.
Veien ut. Jan-Hallvard tar beslutningen som skal vise seg å stake ut en ny kurs i livet hans. Han velger å dra fra hjemstedet og til et sted langt inn i skogen. Her bor han helt alene og driver med tømmerhogst fra tidlig morgen til sent på kveld.
Han jobber og sliter – og sakte, men sikkert forsvinner rusabstinensen. Denne kampen mot avhengigheten gjennomfører han helt alene uten hjelp utenfra. 31-åringen velger etter hvert å ta hyre på store fiskebåter som opererer i Barentshavet og Atlanteren. Det er hardt arbeid og JanHallvard er ikke ulik sin egen bestefar – en arbeidskar av rang. Jan- Hallvard ønsker å bevise at han duger.