JEG SKAL VÆRE VERDENS BESTE PAPPA
stemte seg for å forplikte seg til hverandre. Etter ti måneder bar det ned til Afrika, og med seg i kofferten hadde hun en brudekjole.
Knappe ni dager etter at de møttes fysisk for første gang, var de mann og kone. Det var i april 2022.
Måtte vente i Nigeria. – Vi var, og er ment for hverandre. Alle forhold har sine utfordringer, og alle kjemper vi en egen kamp. Det gjelder bare å finne noen du er villig til å kjempe den sammen med, forteller Kristin til Se og Hør.
I fjor kunne ekteparet juble: De ventet barn, med termin i desember.
Men mellom gledestårene var bekymringen ikke til å unngå. For Austin måtte oppholde seg i Nigeria mens parets søknad om familiegjenforening i Norge ble behandlet .
g det er en prosess som kan ta lang tid.
Han dro til Nigeria i juni, og sjansen for at han ikke skulle være på plass i Norge under fødselen var dermed stor.
Paret holdt kontakten med daglige samtaler på FaceTime, og Austin fikk se hvordan Kristins mage vokste.
Føler seg heldige. Når vi møter dem, har sønnen David rukket å bli tre måneder. Både Kristin og Austin sprekker nesten av stolthet når de snakker om ham – og om livet de nå lever.
– Det er en ny tilværelse, og det er helt fantastisk. Jeg tenker litt på livet litt som sesonger, og nå er vi inne i denne sesongen av livet. Og vi føler oss heldige. Veldig heldige, forteller Kristin.
Endelig sammen. Ektemannen er enig. De har landet litt i småbarnstilværelsen.
– Det er jo en ny opplevelse. Det noe spesielt med at man trenes opp i alt, men ikke i det å være forelder. Det må man bare lære seg selv underveis, men jeg føler det går bra og han er jo verdens beste gutt, forteller Austin, før han legger til;
– Men nå har jeg skadet kneet mitt, så jeg får ikke bidratt så mye som jeg ønsker. Heldigvis for meg har jeg en kone som er intet mindre enn enestående, så hun gjør hverdagen lettere for både meg og David, sier han – lykkelig over at han endelig kan være sammen med kone og barn.
Tatt før tiden. I slutten av november kom lille David til verden. På grunn av komplikasjoner mot slutten av svangerskapet måtte han tas før tiden.
– Det var en helt surrealistisk opplevelse, sier Kristin.
– Jeg reiste inn på legekontoret en fredag, og fikk beskjed om å møte opp til keisersnitt på mandagen. Bilturen dit var … noe eget. Det er rart å gå inn dørene og vite at klokken elleve skulle jeg bli mamma.
Austin var fremdeles i Nigeria da gutten hans ble født.
– Hvordan var det for deg å
vite at hun var i fødsel, samtidig som du var langt borte?
– Det var grusomt. Virkelig forferdelig. Jeg vet at Kristin er sterk, det handler overhodet ikke om det, men det er den største dagen i livet. At jeg ikke kunne være der, det var tøft, innrømmer han lettere beveget.
Han retter seg opp og fortsetter.
– Jeg skal ha hele livet sammen med ham. Jeg skal følge ham opp, følge ham til fotball, være en stødig pappa og et godt forbilde. Så selv om jeg ikke hadde anledning til å være der på selve dagen hvor han kom til verden, skal jeg bruke hver eneste dag på å være verdens beste pappa for David, sier han.
Må søke igjen. Svaret på søknaden kom den 30. november, og Austin kom til Norge den 20. desember.
– Betyr det at han nå har fått innvilget oppholdstillatelse?
– Både ja og nei. Man får ikke permanent oppholdstillatelse i Norge sånn med en gang. Austin fikk innvilget tre år midlertidig opphold. Først etter tre år kan man søke om permanent opphold, forklarer Kristin.
– Hvordan fremtiden ser ut om tre år, vet vi ikke ennå. Annet enn at vi skal være sammen. Vår store, lille familie, sier hun.