TROR HUN LIGGER I EN UKJENT GRAV
Kjærlig mamma. Morens tøffe liv og mysteriet rundt hennes død har satt sine spor. Savnet er stort og minnene er mange. For Jørgen var Trine en kjærlig mamma, som ga ham mye kjærlighet og omsorg. Som barn visste han at moren slet med rus, og at hun levde i et voldelig forhold. Flere ganger viste hun sønnen blåmerker og skader på kroppen.
– Mamma hadde sine utfordringer, og kunne nok skjermet meg mer. Men hun var også den mest kjærlige mammaen i verden. Hun holdt meg i hånden, klemte og kysset meg på kinnet. Det var aldri noen tvil om at hun elsket meg, forteller 34-åringen.
Vonde minner. I tiden da Trine forsvant bodde Jørgen i fosterhjem, og yttet senere til tanten sin. Venner og familie forsøkte å skjerme ham for den enorme medieoppmerksomheten og spekulasjonene rundt morens forsvinning. Likevel kk han med seg mye, noe som var vanskelig å takle for en ung gutt.
– Jeg taklet det fordi jeg måtte, men jeg var ikke Guds beste barn på den tiden. Jeg utagerte, og var livredd for å bli sett på som svak. Det gikk jo bare utover meg selv, sier han ettertenksomt.
Egne undersøkelser. I senere år har Jørgen snakket med ere i morens omgangskrets, men mange lever ikke lenger. Fortsatt står han uten svar.
– Det er mange som har noe å fortelle, og jeg har blitt «servert» alle mulige metoder for hvordan man kan drepe noen. Likevel er jeg ikke nærmere noen løsning, sier han fortvilet.
Mangler en grav. Fordi Trine Frantzen aldri ble funnet, har Jørgen og familien heller ingen grav å gå til. På kirkegården er det satt opp en minnestein, der Jørgen tenner lys på høytidsdager, men han føler ingen stor tilknytning til stedet.
– Hun er jo ikke der, så for meg har ikke steinen stor betydning. Det er vondt å ikke ha et sted å gå til.
Gravde på kirkegård. Flere ganger har forsvinningssaken blitt gjenopptatt. Mange vitneavhør og omfattende undersø
kelser har blitt gjort. I 2019 søkte politiet med georadar ved Øvsttun kapell, og åpnet ere graver. Søket var resultatløst, og Jørgen kk nok en gang håpet knust.
– Det var selvsagt et stort nederlag da de ikke fant noe, sier Jørgen som ikke har slått seg til ro med resultatet.
Rett grav. Øvsttun kapell ligger få minutter unna leiligheten der Trine var på fest kvelden hun forsvant. Jørgen tror at gjerningsmannen kan ha skjult liket i en åpen grav etter drapet, og dekket over med jord, før en kiste ble senket ned i graven dagen etter, og dermed skjulte alle spor.
– Jeg tror at de gravde i riktig grav. Politiet kk ikke grave lenger ned enn til kisten, så det er mulig at hun kan ligge under der, mener han.
Gjenopptar etterforskningen. I likhet med Jørgen ønsker mange å få svar på hva som skjedde med Trine. Så sent som i fjor høst bekreftet politiet at de gjenopptar deler av etterforskningen og vil gjennomføre nye avhør. Etterforskningsskrittene er i tråd med anbefalingen fra Kripos’ «cold case»-gruppe, men enn så lenge har etterforskningen latt vente på seg på grunn av mangel på resurser.
– Jeg har forståelse for at de må prioritere nye saker, men jeg håper at politidistriktet kan be «cold case»-gruppen om hjelp. Politiet burde bruke hverandre for å oppnå resultater. Mitt håper er at de kan jobbe sammen for å nne svar, sier Jørgen.
Fortsatt tilstede. I 20 år har han levd med usikkerheten og fortvilelsen etter morens forsvinning. På brystet har han tatovert morens portrett, og eldstedatteren er oppkalt etter farmoren hun aldri kk møte. Fortsatt er Trine med sønnen i tankene hver eneste dag.
– Hun var så full av kjærlighet. Det er vondt at mine barn ikke for oppleve kjærligheten fra henne, og motsatt. Jeg liker å tenke at de vi mister ser oss, og følger med på oss. Det er en n tanke ...