HMS BELFAST
En demonstrasjon av Storbritannias sjømakt
DETTE MEKTIGE SYMBOLET PÅ STORBRITANNIAS MILITAERE SJØMAKT I DET 20. ÅRHUNDRE BIDRO IKKE BARE TIL SENKINGEN AV SCHARNHORST, MEN LEDET OGSÅ DEN ALLIERTE SJØBOMBINGEN PÅ D-DAGEN.
HMS Belfast er et av de best bevarte slagskipene etter andre verdenskrig. Skipet har en imponerende fortid.
Det ble sjøsatt 17. mars
1938 og døpt av kona til davaerende statsminister Neville Chamberlain. Det kom i tjeneste for marinen 5. august året etter, akkurat tidsnok til krigsutbruddet. Belfast var flåtens største krysser, og ble umiddelbart satt til å patruljere farvannet i nord. I november samme år røk den imidlertid på en mine i den skotske fjorden Firth of Forth, og pådro seg omfattende skader som tok to og et halvt år å reparere. Da Belfast i 1942 sluttet seg til flåten igjen, var den utstyrt med det nye og avanserte radarsystemet. Skipet bidro sterkt til å beskytte konvoiene i Nordishavet, og saerlig i slaget ved Nordkapp, hvor det deltok i senkingen av det tyske slagskipet Scharnhorst. I 1944 skulle Belfast egentlig transportere Winston Churchill til landgangen i Normandie, men kong George 6 hindret ham i å dra. Belfast var blant de første skipene som åpnet ild 6. juni. Det tilbrakte 33 dager i Normandie og løsnet over 5000 granatskudd.
Mellom 1950 og 1952 hadde Belfast en aktiv rolle i Korea, hvor det samarbeidet med andre marinetropper fra FNs forente styrker. Skipet ble senere klargjort for atomkrigføring, før det ble tatt ut av tjeneste i 1963. Siden 1971 har Belfast vaert museumsskip, og ligger nå permanent for anker i London, naer Tower Bridge.
PRODUSENT: HARLAND AND WOLFF SKIPSVERFT
SATT I TJENESTE: 5. AUGUST 1939 LENGDE: 187,03 METER
BREDDE: 21,03 METER
DYPGANG: 6,07 METER DEPLASEMENT: 11,2 TONN
FART: 32 KNOP (60 KM/T) MOTORER: 4 OLJEFYRTE KJELER SOM DREV 4 PARSON ENKLE REDUKSJONSTURBINER BESTYKNING: 12 X 152 MM MK XXIII KANONER, 16 X 40 MM 2 PUNDS LUFTVERNKANONER, 8 X 13 MM LUFTVERNKANONER
FLY: 2 X SUPERMARINE WALRUS TODEKKER REKOGNOSERINGSFLY BESETNING: 850
“I 1944 SKULLE BELFAST EGENTLIG TRANPORTERE WINSTON CHURCHILL TIL LANDGANGEN I NORMANDIE, MEN KONG
GEORGE 6 HINDRET HAM I Å DRA.”
KJELEROM OG MOTOR
Fyrbøterne på Belfast sammenliknet kjelerommet med helvete på jord: Temperaturen lå på rundt 30-40 grader. Det komplekse maskineriet genererte en 400 grader varm damp. De fire turbinmotorene ble drevet av fire kjeler og drivstofftanker som inneholdt 2200 tonn med olje. Hver motor hadde fire turbiner for trykk, marsjfart og revers, og ble håndtert av høyt utdannede fagfolk. Når alle de fire maskinene var i gang, slukte de to til tre tonn med olje per time.
Ved full fart, som var 32 knop, brukte skipet imidlertid 26 til 29 tonn per time.
BESTYKNING
Belfast hadde flere triple kanontårn, som hvert var bemannet av 27 menn. Blant disse sto syv ved skuddlinjene. I tillegg var det en kanontårnkaptein, observatør, siktestiller, sideretter, de som leverte artilleri, og mekanikere. Det midterste løpet i hvert tårn ble stilt litt bak de andre, så granatene ikke kom borti hverandre i lufta. Å lade og fyre av en mitraljøse tok under ti sekunder, og kapasiteten var åtte runder per minutt. Mitraljøsene ble forsynt fra granatrommet rett under kanontårnene. Hvert rom hadde 600 runder med ammunisjon. Det tilsvarte 2400 runder for hele skipet eller 200 runder per mitraljøse.
BROEN
Broen på Belfast var opprinnelig under åpen himmel, men da den kalde krigen kom, ble broen ombygd og kapteinen kom seg innendørs. Broen er plassert høyest mulig på skipet. Det er også her kompasset er plassert. Tidligere var kapteinen avhengig av en 360 graders utsikt over omgivelsene, men utover 50-tallet gjorde radaren det meste av arbeidet. Da ble vinduene kun rettet forut, styrbord og babord. Broen har heller ikke noe ror – det er plassert i bunnen av skroget. På den måten kunne skipet styres selv om det kom under angrep.
INFORMASJON OG SAMBAND
Etter 1959 ble Belfast betraktelig modernisert. Kapteinen og offiserstaben hans opererte hovedsakelig fra en informasjonssentral, hvor de kunne sikte seg inn på mål som radaren hadde plukket opp. Kapteinen kunne ta en informert beslutning basert på data både fra kart, tabeller og monitorer. I sambandsrommet står det også en mekanisk datamaskin fra første verdenskrig, altså før ombyggingen. Denne ble utelukkende håndtert av marinesoldater og regnet ut lufttrykk, vindhastighet, strømgang og fiendtlige mål – alt for at Belfasts kanoner skulle sikte og treffe så presist som mulig.