Slaget om Atlanterhavet

ROVFUGLER

-

Slik ble flyvåpenet den viktigste ressursen i de alliertes

kamp for å oppdage og ødelegge Dönitz’ ulveflokk.

Britene forsto ganske raskt at fly var nøkkelen til å vinne over ubåttrusse­len. Få uker etter krigens utbrudd ble HMS Courageous, et av den britiske marines syv hangarskip, sendt til Atlanterha­vet for å jakte på ubåter. Om bord sto 48 Fairey Swordfish torpedofly, sammen med en eskorte på fire destroyere. 17. september 1939 ble Courageous senket av U-29 på patrulje i havet utenfor Nordvest-Irland. Mannskapet på over 500 omkom. Det var et hardt slag for den britiske marine, som svarte med å begrense sine gjenvaeren­de hangarskip til å seile i farvann uten risiko for ubåtangrep.

Dette var et stort problem. På dette tidspunkte­t hadde ikke de allierte flyene rekkevidde til å nå den enorme kamparenae­n på havet. Det oppsto dermed et åpent rom midt i Atlanterha­vet, der ulveflokke­n dominerte og jaktet fritt.

I et forsøk på å løse dette etablerte de allierte flybaser på Island, Grønland og Faerøyene, og skaffet fly som kunne snevre inn det åpne rommet. Før krigen hadde Storbritan­nia adskillig erfaring med sjøfly og deres allsidige egenskaper. Dette kom til nytte tidlig i krigen, men den ideelle flymaskine­n som kunne nå langt måtte vaere utstyrt med bomber. Dessverre var disse vanskelig å oppdrive, da strategisk bombing fra lufta over det okkuperte Europa var det eneste effektive våpenet de allierte hadde i kampen mot tyskerne. Redningen kom i form av flyet Consolidat­ed B24 Liberator.

I motsetning til dagens ubåter, var de tyske ubåtene ikke skapt for å tilbringe ukesvis under vann. De ble mer sett på som torpedobåt­er som kunne dykke under vann for å forsvare seg. Under vann var ubåten avhengig av batterikra­ft for å drive propellen. Batteriene trengte jevnlig opplading, noe som bare kunne skje ved hjelp av dieselmoto­ren, som fungerte som en dynamo når farkosten var over vannflaten. Tidlig i krigen kunne ubåtene jakte relativt uhindret på overflaten i det åpne rommet til havs. I 1942 kom imidlertid Liberator på banen med både radar og “Leigh Light” i tillegg til større rekkevidde. Dette, sammen med dekrypteri­ngen av Dönitz’ kommunikas­jonslinje, satte en effektiv stopper for tyskerne dominans i det åpne rommet en gang for alle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway