ROVFUGLER

Slik ble flyvåpenet den viktigste ressursen i de alliertes

kamp for å oppdage og ødelegge Dönitz’ ulveflokk.

Britene forsto ganske raskt at fly var nøkkelen til å vinne over ubåttrusselen. Få uker etter krigens utbrudd ble HMS Courageous, et av den britiske marines syv hangarskip, sendt til Atlanterhavet for å jakte på ubåter. Om bord sto 48 Fairey Swordfish torpedofly, sammen med en eskorte på fire destroyere. 17. september 1939 ble Courageous senket av U-29 på patrulje i havet utenfor Nordvest-Irland. Mannskapet på over 500 omkom. Det var et hardt slag for den britiske marine, som svarte med å begrense sine gjenvaerende hangarskip til å seile i farvann uten risiko for ubåtangrep.

Dette var et stort problem. På dette tidspunktet hadde ikke de allierte flyene rekkevidde til å nå den enorme kamparenaen på havet. Det oppsto dermed et åpent rom midt i Atlanterhavet, der ulveflokken dominerte og jaktet fritt.

I et forsøk på å løse dette etablerte de allierte flybaser på Island, Grønland og Faerøyene, og skaffet fly som kunne snevre inn det åpne rommet. Før krigen hadde Storbritannia adskillig erfaring med sjøfly og deres allsidige egenskaper. Dette kom til nytte tidlig i krigen, men den ideelle flymaskinen som kunne nå langt måtte vaere utstyrt med bomber. Dessverre var disse vanskelig å oppdrive, da strategisk bombing fra lufta over det okkuperte Europa var det eneste effektive våpenet de allierte hadde i kampen mot tyskerne. Redningen kom i form av flyet Consolidated B24 Liberator.

I motsetning til dagens ubåter, var de tyske ubåtene ikke skapt for å tilbringe ukesvis under vann. De ble mer sett på som torpedobåter som kunne dykke under vann for å forsvare seg. Under vann var ubåten avhengig av batterikraft for å drive propellen. Batteriene trengte jevnlig opplading, noe som bare kunne skje ved hjelp av dieselmotoren, som fungerte som en dynamo når farkosten var over vannflaten. Tidlig i krigen kunne ubåtene jakte relativt uhindret på overflaten i det åpne rommet til havs. I 1942 kom imidlertid Liberator på banen med både radar og “Leigh Light” i tillegg til større rekkevidde. Dette, sammen med dekrypteringen av Dönitz’ kommunikasjonslinje, satte en effektiv stopper for tyskerne dominans i det åpne rommet en gang for alle.