KRIGENS STØRSTE OPPDAGELSE
Den 9. mai 1941 angrep ubåten U-110, med kaptein Fritz-Julius Lemp i spissen, en konvoi rett sør for Island. Han traff to skip før han ble oppdaget av den britiske destroyeren HMS
Bulldog. Destroyeren snudde og gikk i full fart mot ubåten. Lemp forsto raskt faren og dykket, men det var for sent. Bulldog var rett over ham, og både han og mannskapet kunne høre synkeminene som falt i vannet.
Lemps besetning visste hva som ventet dem. Det rådet en fryktelig stillhet mens de ventet på sjokkbølgene fra eksplosjonene. Da de kom, var de forferdelige. “Vibrasjonene var så sterke”, mintes Georg Högel, Lemps den gang 21 år gamle radiooperatør, “at vi skjønte at vi ikke ikke kunne komme oss unna.” Idet ubåten steg opp til overflaten for å overgi seg, ble den beskutt av HMS Bulldog med alle tilgjengelige våpen. Ilden var så intens at det livredde ubåtmannskapet krøp ut fra alle åpninger og hoppet i havet.
“Lemp sto i tårnluken og ropte ‘kom dere ut, alle sammen’,” mintes Högel. “Vi to radiooperatørene var i kontrollrommet og ropte: ‘Hva med den hemmelige maskinen?’ [Lemp svarte:] ‘La alt vaere igjen, bare kom dere ut!’ Han ville bare få reddet alle sammen.”
I forvirringen som fulgte da mannskapet forlot U-110 i den tro at den skulle synke, omkom
Lemp. Men på et eller annet vis holdt ubåten seg flytende. Om bord på HMS Bulldog fikk den 20 år gamle løytnant David Balme klarsignal av sin nestkommanderende til å lede en gruppe til å borde ubåten. “Vi rodde over”, mintes Balme mange år senere. “Jeg gikk om bord på dekk med revolveren klar foran meg. Alle lukene var åpne, og jeg visste ikke hvor mange tyskere som var igjen under dekk. Det var det verste, fordi jeg trengte begge hendene til å klatre ned stigen. Så jeg satte revolveren i hylsteret og gikk forsiktig nedover til jeg sto i kontrollrommet. Det var helt stille – ingen tyskere, bare meg. Da tilkalte jeg resten av gruppen, og vi begynte å gjennomsøke ubåten.”
Det som skjedde da, var en av de viktigste hendelsene under hele andre verdenskrig. Da Balme og hans menn søkte gjennom den forlatte ubåten, fant de ikke bare ubåtens kodebok, men også en intakt Enigma-maskin – den hemmelige innretningen som krypterte og dekrypterte tyske radiosignaler.
Maskinene ble sendt til det britiske senteret for kodeknekking i Bletchley Park, hvor noen av Storbritannias lyseste hoder strevde med å knekke Enigmas kode. Den nye maskinen var en oppdatert versjon av førkrigsmaskinen som de hadde jobbet med, noe som fremskyndet gjennombruddet betraktelig.
Ved hjelp av denne maskinen oppdaget Bletchleys ledende kodeknekker, Alan Turing, et gjentakende mønster i den første meldingen mellom ubåtkapteinene og Dönitz hver morgen. Han forsto at dette var vaermeldinger og begynte sakte, men sikkert å dechiffrere Enigma. Deretter utviklet han Turing-bomben – en svaer proto-datamaskin som kunne håndtere tusenvis av mulige kodeløsninger samtidig, og som til slutt bidro til å knekke Enigma-koden. Det tilfeldige funnet av Lemps Enigma-maskin var et av de største lykketreffene i krigføringens historie.
Da en britisk offiser bordet en forlatt ubåt og forandret historien.