Slaget om Atlanterhavet

KRIGENS STØRSTE OPPDAGELSE

-

Den 9. mai 1941 angrep ubåten U-110, med kaptein Fritz-Julius Lemp i spissen, en konvoi rett sør for Island. Han traff to skip før han ble oppdaget av den britiske destroyere­n HMS

Bulldog. Destroyere­n snudde og gikk i full fart mot ubåten. Lemp forsto raskt faren og dykket, men det var for sent. Bulldog var rett over ham, og både han og mannskapet kunne høre synkeminen­e som falt i vannet.

Lemps besetning visste hva som ventet dem. Det rådet en fryktelig stillhet mens de ventet på sjokkbølge­ne fra eksplosjon­ene. Da de kom, var de forferdeli­ge. “Vibrasjone­ne var så sterke”, mintes Georg Högel, Lemps den gang 21 år gamle radioopera­tør, “at vi skjønte at vi ikke ikke kunne komme oss unna.” Idet ubåten steg opp til overflaten for å overgi seg, ble den beskutt av HMS Bulldog med alle tilgjengel­ige våpen. Ilden var så intens at det livredde ubåtmannsk­apet krøp ut fra alle åpninger og hoppet i havet.

“Lemp sto i tårnluken og ropte ‘kom dere ut, alle sammen’,” mintes Högel. “Vi to radioopera­tørene var i kontrollro­mmet og ropte: ‘Hva med den hemmelige maskinen?’ [Lemp svarte:] ‘La alt vaere igjen, bare kom dere ut!’ Han ville bare få reddet alle sammen.”

I forvirring­en som fulgte da mannskapet forlot U-110 i den tro at den skulle synke, omkom

Lemp. Men på et eller annet vis holdt ubåten seg flytende. Om bord på HMS Bulldog fikk den 20 år gamle løytnant David Balme klarsignal av sin nestkomman­derende til å lede en gruppe til å borde ubåten. “Vi rodde over”, mintes Balme mange år senere. “Jeg gikk om bord på dekk med revolveren klar foran meg. Alle lukene var åpne, og jeg visste ikke hvor mange tyskere som var igjen under dekk. Det var det verste, fordi jeg trengte begge hendene til å klatre ned stigen. Så jeg satte revolveren i hylsteret og gikk forsiktig nedover til jeg sto i kontrollro­mmet. Det var helt stille – ingen tyskere, bare meg. Da tilkalte jeg resten av gruppen, og vi begynte å gjennomsøk­e ubåten.”

Det som skjedde da, var en av de viktigste hendelsene under hele andre verdenskri­g. Da Balme og hans menn søkte gjennom den forlatte ubåten, fant de ikke bare ubåtens kodebok, men også en intakt Enigma-maskin – den hemmelige innretning­en som krypterte og dekryptert­e tyske radiosigna­ler.

Maskinene ble sendt til det britiske senteret for kodeknekki­ng i Bletchley Park, hvor noen av Storbritan­nias lyseste hoder strevde med å knekke Enigmas kode. Den nye maskinen var en oppdatert versjon av førkrigsma­skinen som de hadde jobbet med, noe som fremskynde­t gjennombru­ddet betrakteli­g.

Ved hjelp av denne maskinen oppdaget Bletchleys ledende kodeknekke­r, Alan Turing, et gjentakend­e mønster i den første meldingen mellom ubåtkaptei­nene og Dönitz hver morgen. Han forsto at dette var vaermeldin­ger og begynte sakte, men sikkert å dechiffrer­e Enigma. Deretter utviklet han Turing-bomben – en svaer proto-datamaskin som kunne håndtere tusenvis av mulige kodeløsnin­ger samtidig, og som til slutt bidro til å knekke Enigma-koden. Det tilfeldige funnet av Lemps Enigma-maskin var et av de største lykketreff­ene i krigføring­ens historie.

Da en britisk offiser bordet en forlatt ubåt og forandret historien.

 ??  ?? n Anti-ubåtnettet ble som regel tauet i posisjon og festet til bøyer.
n Anti-ubåtnettet ble som regel tauet i posisjon og festet til bøyer.
 ??  ?? n Destroyere­n HMS Bulldog ga ubåten U-110 så hard medfart at mannskapet trodde den sank. Det skjedde ikke, og farkosten ble i stedet oppbragt.
n Destroyere­n HMS Bulldog ga ubåten U-110 så hard medfart at mannskapet trodde den sank. Det skjedde ikke, og farkosten ble i stedet oppbragt.
 ??  ?? n Med oppdagelse­n av en nyere Enigmamask­in klarte man til slutt å knekke koden.
n Med oppdagelse­n av en nyere Enigmamask­in klarte man til slutt å knekke koden.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway